Metal Pusher: The Last Master

Metal Pusher: The Last Master

For ti år siden besto Mustafa Zeki sin mastereksamen som metallpresser. "Siden da har det ikke vært noen mester i dette vakre yrket," sier den nå 52-åringen. Siden 1. januar i år har han overtatt den tradisjonelle metallspinnebutikken fra Wilhelm Seidl, som var tredje generasjon som drev Wien-bedriften som ble grunnlagt i 1908, og som nå har gått av med pensjon. "Det er en veldig fin forandring for meg," sier Zeki. "Jeg har vært hackeren her i over 20 år, nå er jeg eier og administrerende direktør." Svigersønnen hans støtter ham med den etterlengtede digitaliseringen av regnskap og kundekontakt, og hans tidligere sjef hjelper til med byråkratiske saker. Den eneste ansatte han ansetter er Oliver Wagner, en 30 år gammel utdannet metallarbeider. Verkstedet ligger i 4. etasje i det historiske verkstedgården, som ble bygget i Wien Mariahilf i 1907 under keiser Franz Josef. Tiden ser ut til å ha stått stille her. På hyllene bak de eldgamle multitonnsmaskinene for dreiing, pressing, boring, bretting og sliping av metall, er det utallige former laget av stål, tre eller plast som ulike metaller legges over og presses til ønsket form.

Frontlykthus, luftfiltre, inntaksmanifolder, navkapsler, bremsevæskebeholdere og hele eksosanlegg laget av stålplate, aluminium eller messing er laget i Mustafa Zekis metallspinneverksted. Private samlere eller museer som Hausberger veteranbilmuseum i Puchberg am Schneeberg er blant kundene hans. "Vi jobber ut fra tegninger eller rett og slett fra ødelagte deler," forklarer metallpusheren. Negativformene han lager trengs ofte bare til noen få deler, så havner de i ett av fire magasiner som er fylt til taket med former. Kundekartoteket til Zeki inneholder også kjente navn som porselensfabrikken Augarten, som han blant annet produserer messingstativ til bordlamper for. Og statuen av Amadeus-prisen er også laget i det historiske metallverkstedet i Wien. Virksomheten er tilfredsstillende, men uregelmessig. Mustafa Zeki: "Noen ganger er det for lite, noen ganger er det for mye, men poenget er at det fungerer bra."