Kunnskap beskytter mot motorskader

Kunnskap beskytter mot motorskader

Dietmar Schmidt er en tekniker, gründer og lidenskapelig sjåfør. Han gjorde eneboligen sin i Niederösterreich energiuavhengig med et høyeffektivt solcelleanlegg, strømlagring og varmepumpe og opprettet umiddelbart et konsulentselskap med den kunnskapen han tilegnet seg. Som en dyp ekspert på PC-arkitektur vet han hvordan man betjener datamaskiner med betydelig mindre kraft uten å ofre ytelsen og har også utviklet en forretningsmodell basert på dette. Som lidenskapelig offroadsjåfør er han også president i Jeep Club Austria. "Det som kan irritere meg er åpenbare feildesign, planlagt foreldelse eller forverrede forbedringer av påviste tekniske prestasjoner," sier den nå 60 år gamle utdannede mekanikeren, som også fullførte HTL innen elektroteknikk på den tiden.

Som eier av en 12 år gammel Seat Altea med 1,8 liters TSI-motor, måtte Schmidt en dag registrere et betydelig økt oljeforbruk. Fra rundt 120 000 kilometer på klokken økte oljeforbruket til opptil 1,5 liter per 1000 kjørte kilometer. Schmidt var ellers godt fornøyd med Alteaen sin og kom til bunns i saken. Han hjalp til med å ta motoren fra hverandre på verkstedet til en bilmekanikervenn. Det viste seg at forbrenningskamrene og ventilene allerede var kraftig karbonisert fordi motorolje tydeligvis hadde kommet inn i forbrenningskammeret. "Ved nærmere inspeksjon oppdaget vi at oljeskraperingen var tilstoppet og oljen ikke lenger kunne renne ordentlig ut," forklarer Schmidt. Det som spesielt irriterte ham med det som erfaren biltekniker: "Siden 1930-tallet har oljeskraperinger vært utstyrt med avlange slisser som oljen lett kan renne gjennom. VW ønsket åpenbart å finne opp dette på nytt og laget i stedet små hull som blir tette over tid og dermed blokkerer oljeavløpet." Schmidt oppdaget også åpenbare tekniske mangler da han undersøkte timingkjeden og målte oljetrykket til oljepumpen. "Oljetrykket ved 5000 rpm var bare 1,5 bar, og på tomgang var det bare 0,5 bar - motoren gikk praktisk talt alltid på den nedre grensen." Så det var ikke så rart at den rent hydraulisk drevne kjedestrammeren ikke lenger klarte å holde registerkjedet, som hadde forlenget seg over tid, skikkelig under spenning. Dette medførte at det var fare for at kjettingleddene til enhver tid skulle hoppe, noe som førte til store motorskader.

Schmidt hadde nå to alternativer: Enten bytte ut motoren – som imidlertid ikke ville ha løst problemene som lå til grunn for designet – eller bytte ut enkeltkomponenter med forbedrede reservedeler. Etter litt research fant Schmidt et komplett TSI-reparasjonssett fra Mahle, som ikke bare inneholder et sett med stempler med tradisjonelle og velprøvde oljeskraperinger, men også en ytelsesinnstillingskjede som ikke strekker seg og en sterkere oljepumpe som øker oljetrykket ved tomgang og hever det til 5 bar ved 5000 o/min. Etter rundt fire timers arbeid ble alle komponenter skiftet ut og motoren satt sammen igjen. 35 000 kilometer senere er Schmidt svært fornøyd med resultatet: "Reparasjonen kostet meg bare rundt en fjerdedel av en erstatningsmotor. Siden den gang har Seat gått bedre enn noen gang før og trenger ikke en gang en fingerbøl olje per 1000 kilometer!"