Suche
Mein Konto
Test Suzuki V-Strom 650 - Litt alt
Suzuki V-Strom 650 er en ekstremt populær motorsykkel. Ikke for høy, ikke for tung, ikke for dyr, ikke for sterk. Høres flott ut. Derfor tok jeg tak i den gule Sport Adventure Tourer – slik japanerne klassifiserer dem – og tok den med til det slake kuperte Weinviertel. Jeg skjønner raskt: det er ikke en brenner, det er ikke en sedan, det er ikke en enduro. Hun er en fargerik blanding, litt av hvert og veldig kompromissvillig. Og kanskje til og med for kompromissvillig, for til slutt dukker spørsmålet opp: Hva er hun egentlig?
Test Suzuki V-Strom 650 - Litt alt
ergonomi
Den lille V-Strom ser ikke bare komfortabel ut, den er også komfortabel. Når du setter deg på den merker du at du må strekke deg frem til det smale, høye styret litt lenger enn du trodde. Salen er perfekt formet - ikke for myk, ikke for hard og med et skritt mot stolpen som gir fin støtte når den presses. Til tross for mine 1,85 meter og ganske lange storkebein, kommer jeg så vidt i bakken med sålene (setehøyde 830 mm). Fotpinnene er akkurat der du forventer dem. Det er enkelt å sykle mens du står stille takket være det høye styret. Gir- og bremsespakene er ideelt plassert for dette. Knelukkingen er også riktig. Reisen begynner komfortabelt og avslappet.
Håndtering
650 V-Strom kan manøvreres enkelt gjennom radiene, men jeg savner fortsatt noen tilbakemeldinger fra forhjulet fordi det rett og slett virker for langt unna for meg. Jeg hadde ingen følelse for fronten, spesielt offroad. På veien – hvor jeg også føler meg mer komfortabel – er den bedre, men på ingen måte sammenlignbar med nakne sykler, hvor du nå sitter veldig mye foran forhjulet. Når du først har tilpasset deg det (kanskje det bare tok meg lengre tid), kjører V-Strom diskret, nøytralt gjennom landskapet. Et lite trykk på styret er nok til å falle jevnt inn i kurven. Linjekorrigeringer er ikke rakettvitenskap, selv når vinkelen er i en bratt vinkel. Og den lille V-Strom kan også styres effektivt på bremsene. En viss lettbenthet er allestedsnærværende. Om du tør kan du skifte gir på sklisikker asfalt til eksosen maler. Voldelig. Jeg hadde ikke forventet at touring-dekket hadde så mye grep.
Motor/girkasse
Suzuki vet nøyaktig hva som gjør en god Vauzwo-motor. I så henseende er DL650-motoren faktisk et utstillingsvindu på alle måter. Ekstremt jevn gang, praktisk talt ingen merkbare vibrasjoner, ingen konstante rykk, milde belastningsendringer og en perfekt lineær økning i kraft gjør L-tosylindret til den ideelle turmotoren. Bare V2-lyden (på grunn av Euro 4) trenger ikke ordentlig gjennom. 71 hk og 62 Nm er absolutt riktige, subjektivt føles motoren akkurat så kraftig som databladet lover. Gledelig: Forbruket var overraskende lavt. Girkassen girer perfekt. Girskiftet er svært kort, bare fra første til andre gir er litt lengre og noen ganger havner du i nøytral. Det første giret kan være litt kortere for terrengkjøring og det sjette giret kan være litt lengre for motorveien. Som det er, er forbindelsene på gaten ganske gode. I 130 km/t seiler du komfortabelt på dreiemomentbølgen med nøyaktig 6000 o/min i sjette gir.
Chassis:
Forhjulet styres av en ikke-justerbar teleskopgaffel med 150 mm vandring. Trykker du på forhjulsbremsen, nikker den lille V-Strom to-tre centimeter før bremseeffekten begynner. Dessverre er dette helt bortkastet reise, så fronten kunne definitivt vært litt strammere. For la oss være ærlige: nesten alle V-Strom-sjåfører kjører sjelden på mer enn én grusvei. Bakhjulet er leddet via et spaksystem, og forspenningen til støtdemperen kan justeres trinnløst ved hjelp av et håndhjul (for piljonskjøring eller bagasje). Veldig praktisk. Ellers kan returstadiet fortsatt justeres. Samlet sett er chassiset på den myke, komfortable siden og derfor litt upresist når du suser skarpt gjennom hjørner, da det er mye opp og ned bevegelse involvert. Sammenlignet med storesøsteren kjenner man tydelig at understellet er gjort mer økonomisk her. Det er egentlig synd. Ved høyere hastigheter begynner ikke V-Strom 650 å svinge; stabiliteten i rett linje er så god som forventet, selv nær toppfart.
Bremser
310 mm doble skiver foran og en 260 mm bremseskive bak stopper alltid V-Strom. Bakhjulsbremsen kan justeres perfekt. ABS-en griper relativt umerkelig inn. Pulseringen på håndbremsen er veldig kort. Grepet på bremsen er mykt og glatt. Trykkpunktet er presist og gjennomsiktig. Men på grunn av den myke gaffelen, kjører den lille V-Strom bedre på strekk og runde, dvs. spisse og kantete. For rene landeveisryttere kan bremseklossene foran være litt mer snåle. På ikke asfalterte stier er det milde bittet en velsignelse.
La merke til
To smarte og gjennomtenkte løsninger: den innebygde strømforsyningstilkoblingen (for navigasjonssystem eller mobiltelefon) i den helt klare cockpiten og gummistøvelbeskyttelsen på rammen over fotstøttene. Veldig tilfeldig: Hvis du slår av to-trinns traction control, forblir den av selv etter omstart. Endelig ingen nedlatende teknologi – stor takk til Suzuki for det. Etter min mening er traction control uansett unødvendig takket være den suverene gassresponsen. Den treveis høydejusterbare frontruten (med verktøy) gir god vind- og værbeskyttelse og salen er virkelig superkomfortabel.
Mislyktes
Gummi bremseslanger. I 2017 kan en 8490 Euro sykkel også komme med vedlikeholdsfrie stålslanger. Bakspeilene gir rikelig med sikt bakover, selv i høye hastigheter, men må de virkelig være så stygge firkantede? Stopp først tilbehørsforhandler og bytt. Men bare av visuelle årsaker. Du kan også bytte styret til noe som er litt bredere og flatere, da bør du få litt mer føling med forhjulet. Standarddekkene (Bridgestone Trail Wing) er gode for vei og tørre grusveier. Hvis terrenget er fuktig, vil dekkmønsteret være fullstendig dekket av gjørme etter bare noen få meter. Grepsnivå? Null.
Testdom: , av p.bednar
Mer informasjon om Suzuki V-Strom 650
Med vennlig støtte fra TOTALT Østerrike
Flere actionbilder fra prøvekjøringene finner du på Instagram: apex_moto_at
Eller følg oss på Facebook: Apex Moto