Suzuki SV 650 test - retro eller stillestående?

Suzuki SV 650 test - retro eller stillestående?

◄►

ergonomi

Suzuki SV 650 er ekstremt slank. Ikke engang den originale SV med forgasser var så slank. Setehøyden på 785 mm er behagelig, og den smale tanken gjør at du har et sikkert fotfeste selv med kortere ben. Ta tak i styret, som er skrudd opp ganske mye og er ganske smalt i hånden. Knevinkelen er avslappet men aktiv, kneposisjonen er veldig smal på grunn av 13,8 liters tanken og du har følelsen av å bevege en delikat, kompakt motorsykkel. Bremsespaken er justerbar, men det er dessverre ikke clutchspaken. Dekselet til det heldigitale speedometeret gir til og med en viss vindbeskyttelse. Fra 150 km/t blir det fortsatt slitsomt på nakken. En liten frontrute er ingen dårlig idé for langdistansesjåfører.

Håndtering

Med en full tank på nøyaktig 200 kilo er ikke Suzuki SV 650 den letteste i sitt segment. Men du kan ikke se eller føle de ekstra kiloene på henne. Knapt i bevegelse, SV er behagelig smidig og presenterer seg med god balanse og likevekt. Etter bare noen få svinger endret kjøreatferden seg til gasshånden og førerens bakdel. Aldri bitchy, mer på den hendige, men ikke nervøse siden, du svinger fra en kurve til den neste. Opp til toppfart er det ingen ekle pendelbevegelser eller stabilitetsproblemer i rett linje. Likevel ville jeg gitt SV et bredere og litt dypere styre. Det ser bedre ut og vil gjøre den enda mer lettbeint og muligens også øke tilbakemeldingene fra fronten litt. Selv om forhjulet gir nok tilbakemelding, er det i trege svinger litt vanskeligere å kjenne nøyaktig om grepsgrensen allerede er farlig nær. Bakdelen er helt annerledes, da den tydelig viser føreren hvordan gummien bak harmonerer med gulvbelegget.

Motor/girkasse

Der er den igjen, SV 650-motoren: 645 kubikkmeter, 64 Newtonmeter, 76 hk. 90-graders to-sylindret, væskekjølt. Nybegynnerhjerte, hva mer vil du ha? Første gir, clutch klikk og SV er på bakhjulet og hjul og hjul og hjul. Det er ingen traction control – og det er heller ikke nødvendig. Motoren er fortsatt en modellgutt. En som bringer glede til både nybegynnere og erfarne Herbrennere. Med minimale vibrasjoner, silkemyk, direkte gassrespons og milde lastendringsreaksjoner, presser motoren med et behagelig dunk fra bunnen uten å mangle turtall. Den begynner først å stoppe ved rundt 9000 omdreininger. Inntil da trekker motoren herlig lineært med et lett spark i toppen. Det er slik det fungerer. Dessverre klarte ikke giret på testmotorsykkelen helt å henge med. Jeg gjorde stadig feil, rutene var litt lengre enn vanlig og nå og da var det noen problemer. Uvanlig for en Suzuki-girkasse. Det kan muligens være fordi test-SV-en fortsatt var jomfruelig med rundt 500 kilometer på klokken og girkassen fortsatt må brytes inn. Likevel, med all overbærenhet, ble det bare for mye trøbbel, som kunne gjøres bedre. Clutchen kunne betjenes nøyaktig og med liten manuell innsats. Et plusspoeng når du kjører på bakhjulet eller i trange svinger.

Understell

Som er typisk for denne klassen, snakker vi om enkle, knapt justerbare fjærelementer. En ikke-justerbar teleskopgaffel brukes foran. Dessverre er ingenting endret her sammenlignet med de tidligere modellene. Synd. SV 650 S hadde i det minste en forspenningsjustering. Tross alt kan forspenningen til monoshock, som er leddet via spaker, justeres 7 ganger - akkurat som før. Det er ingen flere innstillinger. Også typisk for sin klasse er chassiset til SV 650 på den myke siden, men ikke fullt så glatt som noen av konkurrentene. Når hun blir salet opp, bøyer hun ikke knærne nådeløst, men henger bare minimalt. Føles bra. Når du kjører, kan du kjenne et fall ved bremsing, men selv med min kjøreklare vekt på nesten 90 kilo, kan du ikke kjenne noe fall uten demper. Bakdelen jobber overraskende presist og selv på raskere runder begynner ikke bakdelen å pumpe ubehagelig. Selvsagt byr chassiset på mye forbedringspotensial, men siste generasjons chassis føles litt fastere og mer balansert. Bakdekket på 160 mm ble igjen. Bra for håndtering, men utseendet er diskutabelt.

Bremser

Det er ikke mye nytt når det kommer til bremsene heller: det er to 290 mm bremseskiver med to dobbeltstemplede flytende kalipere på forhjulet. Den aksiale bremsepumpen har en justerbar bremsespak og gir middelmådig tilbakemelding. På den ene siden biter egentlig ikke bremsen på en sporty måte, men heller veldig skånsomt, og på den andre siden er spakens vandring også litt lengre. ABS-en skinner på den annen side - lik det Suzuki V-Strom 650 – pulserer veldig forsiktig på spaken og starter ikke for tidlig. Bakhjulsbremsen er enkel å kontrollere. Og fordi vektfordelingen er litt mer baktung, er retardasjonen for bakhjulet virkelig god.

La merke til

Runde frontlykter med små lampekåper, svingarmen på bakhjulet er nå litt mer avrundet, tanken er mindre og smalere, den bakre er fullstendig restylet. Ellers er det knapt noen nye funksjoner med SV 650. Lyden er ganske dempet, men sittestillingen er behagelig og absolutt egnet for lange reiser. Personlig liker jeg det nye speedometeret veldig godt.

Mislyktes

Forbremsen er litt for slapp og tanken er ikke akkurat raus på 13,8 liter. Retrotrenden er allerede i ferd med å forsvinne, så SV 650 fremstår som usedvanlig gammeldags med sin runde frontlykt og få visuelle høydepunkter. Og vær så snill: det grusomme flislagte tankpanelet (falsk karbon-utseende) forårsaker virkelig øyekreft. Hvem kom på dette tullet? 

Testresultat SV 650, av p.bednar

Mer informasjon om Suzuki SV 650

Med vennlig støtte fra TOTALT Østerrike

Flere actionbilder fra prøvekjøringene finner du på Instagram: apex_moto_at

Eller følg oss på Facebook: Apex Moto