Kredittrapport: tips for små og mellomstore bedrifter

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Kredittopplysningsbyråer ringer noen ganger uventet selskaper og ber om ulike opplysninger. Snur du unna her kan du blant annet få dårligere kredittvurdering. Den østerrikske kredittforsikringsrådgiveren gir fem praktiske tips om hvordan selskaper kan reagere riktig. 

Kreditauskunfteien rufen zuweilen unerwartet bei Unternehmen an und bitten um diverse Auskünfte. Wer hier abwimmelt, kann unter anderem eine schlechtere Bonität kassieren. Das Austrian Credit Insurance Counsel gibt fünf praktische Tipps, wie Unternehmen richtig reagieren können. 
Kredittopplysningsbyråer ringer noen ganger uventet selskaper og ber om ulike opplysninger. Snur du unna her kan du blant annet få dårligere kredittvurdering. Den østerrikske kredittforsikringsrådgiveren gir fem praktiske tips om hvordan selskaper kan reagere riktig. 

Kredittrapport: tips for små og mellomstore bedrifter

De heter KSV, CRIF, AKV, Dun & Bradstreet eller Creditreform – og de samler stadig inn data om østerrikske selskaper. For å vurdere kredittverdigheten bruker kredittopplysningsbyråene blant annet selskapets årsrapporter, deres betalingsatferd, prognoser og kunde-, leverandør- og eierstrukturer. "Ikke bare banker og leverandører har stor interesse for kredittvurderinger, men også kredittforsikringsselskaper," forklarer Peter Androsch, administrerende partner i Østerrikes ledende kredittforsikringsmeglerselskap A.C.I.C. De største kredittforsikringsselskapene her til lands er Acredia, Atradius, Coface og R+V. Men internasjonale kredittforsikringsselskaper fra utenlandske leverandører får også tilgang til denne informasjonen. I praksis samler forsikringsselskapene stadig inn tilleggsopplysninger fordi de selv må trå til dersom de forsikrede leveringskravene mislykkes. Du vil være på den sikre siden.

I praksis forklarer Peter Androsch ofte selskapene hvordan de kan svare riktig på spørsmål fra kredittforsikringsselskapene. Men han har også grunnleggende adferdstips for små og mellomstore bedrifter om hvordan de bør reagere: 

1: Ikke nekt å gi informasjon

«Enhver ikke-kommunikasjon kan tolkes som en negativ risikokarakteristikk», advarer Androsch. Det anbefales heller ikke å videreformidle de «bare tallene» uten kommentarer – spesielt hvis en bedrift har hatt et usedvanlig dårlig år: for eksempel dersom egenkapitalandelen har falt kraftig, dersom det er økt behov for finansiering eller selv om positive engangseffekter som en del av statsstøtteprogrammene har forbedret resultatet og ikke lenger er å forvente i fremtiden. "Gi alltid en plausibel forklaring hvis det er store avvik," råder Androsch.

2: Ikke sett kredittverdigheten din i fare hos leverandører

Etterspørselen blomstrer igjen i enkelte bransjer, men forstyrrelsene i leverandørkjedene fortsetter å legge en demper på oppgangen på grunn av mangel på råvarer eller komponenter. Mange kjøpere er ikke en gang klar over at negativ kredittvurdering også kan ha en negativ innvirkning på varestrømmen. Spesielt for mindre selskaper uten markedsmakt kan store leverandører som en forholdsregel kun levere mot forskuddsbetaling – noe som har en merkbart negativ innvirkning på likviditeten. "Hvert selskap som kjøper varene sine på Ziel bør derfor være klar over sin rolle som leverandørs kredittinnehaver og hele tiden opprettholde og opprettholde sin kredittverdighet," sa eksperten.

3: Ikke utmatt omfanget ditt

I kjølvannet av koronapandemien har lovgivere forlenget fristen for å sende inn årsregnskap. Det er imidlertid ingen grunn til å vente til siste minutt med å publisere balansen. Snarere motsatt: Proaktiv finansiell kommunikasjon med kredittrapporteringsbyråer og kredittforsikringsselskaper er ekstremt viktig, spesielt i ustabile tider. "Hvis situasjonen allerede har endret seg merkbart sammenlignet med 2020, anbefaler jeg til og med å utarbeide en foreløpig delrapport for løpet av 2021 så langt," forklarer Androsch. Å sende inn budsjettprognoser regelmessig kan også være svært nyttig. Disse bør imidlertid ikke bare være velbegrunnede og plausible, men ideelt sett også følges. Fordi etter vurdering er alltid før vurdering.

4: Vis vilje til å gå på akkord i sensitive saker

Apple er et godt eksempel på hvordan store selskaper ofte er tilbakeholdne med å avsløre informasjon om sine leverandører. Dette spørsmålet er ofte tilsvarende sensitivt for små og mellomstore bedrifter hvis de blir spurt om det under diskusjoner med kredittopplysningsbyråene. Til syvende og sist kan disse dataene utilsiktet falle i hendene på konkurrenter. Mange er forståelig nok tause om detaljer om sine viktigste kunder. "Siden disse spørsmålene først og fremst handler om å avklare klyngerisikoen som skyldes avhengigheten av noen få forretningspartnere, kan du selvsagt også svare på dette spørsmålet i mer tilslørte ordelag. Du kan for eksempel forklare at ingen enkeltkunder er ansvarlige for mer enn ti prosent av årlig omsetning," anbefaler eksperten.

5: Ikke bli sint – gå heller på offensiven

Hvis du tidligere har nektet å gi informasjon til kredittbyråer, kan det være at kredittvurderingen din er basert på vurderinger som er for negative. For å finne ut om din egen status, er det lurt å innhente en selvutlevering fra kredittopplysningsbyråene. De aktuelle skjemaene finnes vanligvis på deres nettsider. Leverandører kan selvfølgelig også innhente informasjon om kredittverdigheten til egne kunder fra kredittbyråene. Slik informasjon er imidlertid belastet og medfører også en betydelig gjenværende risiko. Dersom en kunde blir insolvent til tross for god kredittvurdering, fortsetter leverandørene å bære risikoen selv.

Ideelt sett bør leverandørene forsikre sine fordringer med kredittforsikring, for ikke bare overvåkes kundens kredittverdighet kontinuerlig, men forsikringsselskapene er også ansvarlige for de forsikrede leveringsfordringene ved feilvurdering. "Kredittforsikring er tilgjengelig for alle størrelser av bedrifter. Uansett, store leverandører benytter seg flittig av denne muligheten: innenlandske kredittforsikringsselskaper har garantert dekning for rundt 56 milliarder euro – inkludert nesten 40 milliarder euro for eksportvirksomhet. Instrumentet har imidlertid ennå ikke nådd nok av østerrikske mellomstore bedrifter," understreker Androsch.