Støy fra BMW og Toyota

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Tre forskjellige kjøretøy fra KFZ Wirtschaft-teamet, og likevel har de noe til felles: irriterende lyder, som man først finner årsakene til etter møysommelig detektivarbeid.

Drei verschiedene Fahrzeuge des KFZ Wirtschaft-Teams, und doch haben sie etwas gemeinsam: Lästige Störgeräusche, deren Ursachen erst nach mühsamer Detektivarbeit gefunden werden.
Tre forskjellige kjøretøy fra KFZ Wirtschaft-teamet, og likevel har de noe til felles: irriterende lyder, som man først finner årsakene til etter møysommelig detektivarbeid.

Støy fra BMW og Toyota

Case 1: Den sutrete Hilux

Sjefredaktør Hans-Jörg Bruckberger kjører en 2013 Toyota Hilux med 130 000 kilometer på klokka. En dag høres en knirkende lyd i ganghastighet. Deretter følger et besøk hos Toyota Ulrichshofer i Baden. Bilteknikeren gjør det åpenbare og sprayer kileremmen. Støyen består, det ser ut til å komme fra høyre forhjul. Fagpersonen sier at det absolutt ikke er noe alvorlig og anbefaler å fortsette å overvåke det. Noen uker senere har det blitt høyere, Hiluxen hyler og sutrer. Av alle ting ser ikke denne bilen, et godt eksempel på uforgjengelighet, bra ut i det hele tatt. Bygget for å tåle sandstormer og gjørmeskred, jamrer den gjennom byen og mottar medlidende blikk fra forbipasserende. Tilbake til Toyota Ulrichshofer. Verkstedleder Sedat Geveze kjører inn på heisen, snur høyre forhjul, det knirker ynkelig. Mesteren forteller at han aldri har vært borti noe lignende før. Han sprayer akselstøvlene med silikonspray, men knirkingen består. Han inspiserer hele hjulopphenget med lampen sin og roper plutselig: «The Simmerring!» Akseltetningen har tørket helt ut. Silikonspray brukes igjen og riktig nok: støyen er borte og saken er løst. Og det er gratis også.

Tilfelle 2: Den bayerske knitringen

Philipp Bednar, tidligere redaktør for motorvognøkonomi, kjører en BMW 3-serie Touring, bygget i 2016 med 75 000 kilometer på klokka. En dag blir en knitrende lyd merkbar i dørområdet, jo kaldere utetemperaturen er, jo hyppigere er den. Et internettsøk gir den første ledetråden. På et tysk BMW-nettsted er det en intern instruks fra produsenten til forhandlere: Ved knitrende lyder skal en spesiell teflon-teip mellom dørkarmen og dørpakningen hjelpe. Dessverre ble det ingenting av en henvendelse til den pålitelige østerrikske BMW-forhandleren: "Problemet er ikke kjent, det er ingen informasjon eller reparasjonsmetoder tilgjengelig. Vi vet ikke noe om teflontape." Etter videre undersøkelser i internettfora ble det funnet et praktisk tips og forsøket ble gjort: en vaskemaskin tøymykner fortynnet med vann skulle påføres rikelig på dørpakningene og masseres inn. I tillegg skulle dørkarmene rengjøres grundig og også fuktes med blandingen av vann og tøymykner. Les den, gjør det, og se og se: den knitrende og knirkende lyden er helt borte. I nesten ett år. Forklaringen ifølge forumene: Dørpakningene har en tendens til å stivne på grunn av påvirkning av vann og støv, tøymykneren gjør dem smidige igjen. Forresten: Spesielle gummipakningspleieprodukter som skal ha samme effekt, fungerte ikke.

Case 3: Spøkelset med fløyten

Motorvognøkonomredaktør Peter Seipel kjører en BMW 3-serie Compact fra 1994 med for tiden 90 000 kilometer på klokken. For tre år siden ble den pene kupéen med kun 70.000 kilometer på klokken lagt ut for salg til en latterlig lav pris. Den forrige eieren ble så irritert over en høy fløyte fra motorrommet at han ville kvitte seg med bilen raskt. Motoren går jevnt, ytelsen er god, bare fra rundt 2000 o/min kommer det en skingrende plystrelyd, som kun dekkes av motorstøyen fra 4000 o/min. Jeg avslutter avtalen og går til BMW-spesialist Norbert Kornbergers verksted på Speisingerstrasse i Wien. Ved første øyekast ser spesialisten kileremmen som er skadet på grunn av alder og erstatter den sammen med spennrullene, som også gnages av tidens tann. Investeringen er verdt det med tanke på motorens levetid, men mens jeg kjører fra verkstedgården høres den uutholdelige susingen som ødelegger kjøregleden igjen på Speisingerstrasse. Vi dro tilbake til Kornberger, men eksperten var foreløpig rådvill. Dagen etter ringer han meg, saken er løst og jeg kan hente bilen. Med detektivinstinkt og utholdenhet fant han den enkle årsaken: plasthuset til motorviften hadde vridd seg litt og etterlot et lite gap i rammen. «Som om det satt et spøkelse der i luften med en fløyte», trekker Kornberger en poetisk sammenligning. Han tetter gapet med et buntebånd og plystringen er historie.