Måling av bremsevæske: det som virkelig betyr noe
Måling av bremsevæske har lenge vært obligatorisk som en del av §57a-testen. Ikke bare eventuelle defekter, men også de nødvendige testenhetene er nøyaktig definert i feilkatalogen.

Måling av bremsevæske: det som virkelig betyr noe
I årevis har det vært diskusjoner om hvordan tilstanden til bremsevæsken skal kontrolleres ved gjentatte kontroller i henhold til motorvognloven § 57a. Spekteret varierte fra ren visuell inspeksjon til eksakte målinger ved bruk av spesielle måleapparater. Det ble da avtalt at for kjøretøy med maksimal tillatt totalvekt inntil 3,5 tonn måtte måleapparat kun brukes «valgfritt» og derfor ikke obligatorisk i alle tilfeller. Til slutt kom vi til regelen som fortsatt er gyldig i dag:
"Kokepunktet og/eller (eventuelt) vanninnholdet i bremsevæsken må måles med en egnet enhet." Dette er den nøyaktige ordlyden i den gjeldende feilkatalogen. Standard oppslagsverk for alle verksteder ble for øvrig innført rundt årsskiftet 2020/2021 Oppdater. De Katalog over defekter med sine testinstruksjoner og tilhørende kommentarer utgjør grunnlaget for å gjennomføre gjentatte kjøretøykontroller i praksis.
Vurdering av mangler
Tilbake til bremsevæsken: Følgende feilvurderinger gjelder for øyeblikket her:
- Bremsflüssigkeit offensichtlich verschmutzt oder unbrauchbar: schwerer Mangel
- Siedepunkt niedriger als 180 Grad Celsius (°C) / Wassergehalt größer als 1,5 Prozent: leichter Mangel
- Siedepunkt niedriger als 150 °C / Wassergehalt größer als 2 Prozent: schwerer Mangel
- Ist die Bremsflüssigkeit unbrauchbar: Gefahr in Verzug
Fare overhengende
Det siste punktet er avklart: Det er fare for overhengende forsinkelse dersom det for eksempel fylles på rent vann eller «andre uegnede væsker» i stedet for bremsevæsken. Det samme gjelder kraftig skumdannelse eller store avleiringer i lagerbeholderen. Dersom det ikke brukes konvensjonell bremsevæske, må produsentens opplysninger tas i betraktning ved vurderingen.
Endre intervaller
Produsentinformasjon må også tas i betraktning for bytteintervaller, inkludert bremsevæskeklassifiseringen. En annen kommentar sier: «Hvis ingen konvensjonell bremsevæske (DOT 3, DOT 4 eller DOT 5.1) er spesifisert av produsenten, anbefales følgende standardtekster for kommentarfeltet i vurderingsprogrammet:
- Mechanisch betätigte Bremse, keine Bremsflüssigkeit vorhanden
- LHM Hydraulikflüssigkeit, kein Siedepunkt oder Wasseranteil messbar
- Silikonflüssigkeit (DOT 5), kein Siedepunkt oder Wasseranteil messbar
Egnede enheter
En visuell inspeksjon av kokepunktet eller vanninnholdet alene er uansett ikke nok i disse dager. Som nevnt ble det fastsatt at anordning for måling av kokepunkt eller vanninnhold i bremsevæsken skal være tilgjengelig som prøveanordning. Og dette må da brukes til hver gjentakende vurdering. Men hva er en passende enhet for å måle bremsevæske? I vedlegg 2a til test- og vurderingssenterforordningen er disse enhetene spesifisert og definert som følger:
Testutstyr for bremsevæske for å kontrollere vanninnholdet er tillatt forutsatt at følgende krav er oppfylt:
- es muss mindestens ein Wassergehalt von 1,0 bis 2,5 Prozent angezeigt werden können
- der gemessene Wert muss höchstens in 0,5 Prozent Sprüngen angegeben werden
- das Gerät muss kalibrierfähig sein; Geräte mit analoger Anzeige sind nur mit einer Nullpunkteinstellung zulässig
Testutstyr for bremsevæske for måling av kokepunktet er tillatt forutsatt at følgende krav er oppfylt:
- es ist mindestens ein Anzeigebereich von 120 °C bis 210 °C notwendig
- der gemessene Wert muss höchstens in Sprüngen von 30 Grad angegeben werden
- enthält die Skalierung niedrigere als 30-Grad-Sprünge, so kann der Anzeigebereich auch bei mehr als 120 °C beginnen, sofern jedenfalls mindestens ein Sprung unter der Grenze von 150 °C ausgewiesen wird
- das Gerät muss kalibrierfähig sein; Geräte mit analoger Anzeige sind nur mit einer Nullpunkteinstellung zulässig
Selvfølgelig er det fortsatt diskusjoner om temaet bremser og væsker. Hovedproblemet er at for et perfekt måleresultat er det viktig hvor væskeprøven tas fra i bremsesystemet. Som regel er det kun lagerbeholderen som er tilgjengelig, da det vil være for tidkrevende å ta prøver fra andre steder som en del av en tilbakevendende vurdering. Imidlertid er det ikke alltid meningsfullt å ta en prøve fra reservoaret med tanke på den sanne tilstanden til bremsevæsken i hele systemet, da den målte verdien kan være mye dårligere enn i reservoaret, spesielt i området av hjulbremsesylindere, på grunn av mulig diffusjon av vann (tatt via bremserør). Likevel, innenfor rammen av Trafikk- og driftssikkerhet Det veiledende prinsippet: Ethvert måleresultat er bedre enn ingen i det hele tatt.