WKO og VVO: Gjennom krisen sammen
Forsikringsselskaper og verksteder søker å balansere interesser. Et intervju med Manfred Kubik (WKO) og Alexander Bayer (VVO).

WKO og VVO: Gjennom krisen sammen
BILINDUSTRI: Mr. Kubik, du er stedfortreder for Federal Guild Master i Federal Vehicle Technology Guild. Hva er det som plager kropps- og lakkbutikkene du representerer mest?
MANFRED KUBIK: Nå som Corona-bulken endelig er utryddet, sliter vi nå med økningen i energikostnader, leveringsflaskehalser for reservedeler, høyere priser på malingsmaterialer og en grell mangel på fagarbeidere. Noen selskaper må faktisk avvise bestillinger fordi de ikke har noen som kan behandle dem. Samtidig må ikke-merkebedrifter investere tungt i nye verktøy for å holde tritt med den raske fremgangen innen kjøretøyteknologi.
MOTORINDUSTRI: Mr. Bayer, du leder det tekniske kontoret hos Association of Austrian Insurance Companies VVO. Synes du det er berettiget at malings- og karosseriverkstedene øker timeprisene gitt omstendighetene beskrevet av Mr. Kubik?
ALEXANDER BAYER: Vi forstår selvfølgelig dagens situasjon for reparasjonsselskaper på grunn av globale økonomiske problemer og økende energikostnader. Vi følger imidlertid økningen i timepriser veldig nøye og fører tøffe forhandlinger med fagrepresentanter. Målet er alltid et kompromiss i kundens interesse. Vi har fulgt en spesielt kundevennlig tilnærming i Østerrike siden 1970-tallet ved å gi kunden frihet til å velge verksted og fakturere reparasjonsarbeidet direkte til verkstedet.
KUBIK: Standpunktene er klare: Verkstedet ønsker alltid å få maksimalt ut av det, kunden og forsikringsselskapet ønsker å betale minst mulig. Den østerrikske måten betyr å snakke med hverandre og finne en løsning. At vi svært sjelden har krav til behandling i retten viser at dette vanligvis er vellykket.
BAYER: Jeg skal snakke igjen om de noen ganger ublu timeprisene. På grunn av de økende levekostnadene sparer østerrikerne selvsagt også på mobilitet. Det ville ikke hjelpe noen om vi måtte øke premiene i en slik grad at ingen lenger hadde råd til kaskoforsikring, vi kunne ikke lenger dekke risikoen og denne risikoen måtte kunden bære selv. Som verkstedeier bør jeg derfor alltid stille meg selv følgende spørsmål: Er beregnet timepris også rimelig for en privatkunde og kjenner jeg min kostnadstimepris for å kunne beregne min timesalgspris? Og hva skjer etter at krisene forhåpentligvis er overvunnet: Vil jeg da sette ned timeprisene igjen?
KUBIK: På den annen side er det ikke å forvente at forsikringspremiene blir lavere dersom faktureringstakstene faller. De verkstedene som spesialiserer seg på bilflåter merker nedgangen i virksomheten på grunn av hjemmekontorer og videokonferanser mer enn de som primært har privatkunder. Dessverre kan vi ikke påvirke de økende kostnadene for reservedeler og malingsmaterialer, så vi er bare bærere av de dårlige nyhetene. Under disse utfordrende forholdene må de kommersielle ferdighetene til verkstedeieren bevise seg selv.
BAYER: Med tanke på de stigende prisene på reservedeler, kan verkstedene for eksempel øke tilbudet mot reparasjoner i stedet for utskiftninger. Med tanke på klima- og råstoffkrisen vil det også være en god idé å fremme reparasjonsøkonomien. Til syvende og sist må det handle om å tilfredsstille kunden. Det ville vært fatalt for både næringslivet og forsikringsbransjen om den totale tapsprosenten økte på grunn av for høye timepriser. Du bør også tenke gjennom hva det vil si å ikke ha noen reparasjoner fra kaskoforsikring i din bedrift. Hva betyr dette for kapasitetsutnyttelsen til bedriften og dens ansatte og kan arbeidsplasser fortsatt sikres?
KUBIK: Jeg er definitivt enig i en økning i reparasjonsvirksomheten, spesielt gitt det faktum at enkelte reservedeler rett og slett ikke er tilgjengelige. Eksempel på støtfanger: Det har vært reparasjonssystemer på markedet i 25 år. Til min overraskelse har dette imidlertid kun sjelden blitt fremtvunget av forsikringsselskapene.
BAYER: Tidligere var jeg i stand til å lede flere verksteder av forskjellige størrelser og kjenner derfor både den kommersielle virksomhetens og forsikringsselskapets stilling veldig godt. Jeg var alltid glad når et forsikringsselskap sto bak en jobb, vel vitende om at jeg hadde en pålitelig betaler bak en skikkelig reparasjon. Etter mitt syn er det viktigste å opprettholde en konstruktiv dialog slik at den overordnede strukturen for velfungerende skadeoppgjør i Østerrike ikke settes i fare. Næringens og forsikringsselskapenes felles interesse må bety at forsikring skal forbli rimelig.