Ukraina-krigen tynget Østerrikes økonomi i årevis

Ukraina-krigen tynget Østerrikes økonomi i årevis

Det østerrikske instituttet for økonomisk forskning (Wifo) forventer en BNP-vekst på 3,9 prosent for 2022. Denne verdien ble spådd allerede i vårvarselet i slutten av mars og er ett prosentpoeng under prognosen som økonomiske forskere hadde spådd høsten året før. Og innen 2026 vil det være en nedgang til bare 1,4 prosent. 

Den mellomlange prognosen som nå presenteres viser at virkningene av Ukraina-krisen vil fortsette å belaste østerriksk økonomi i lengre tid. Krigen Russland fører mot Ukraina vil dempe den økonomiske veksten i Østerrike til etter midten av tiåret.

Fra 2022 til 2026 vil BNP-veksten avta med i gjennomsnitt et halvt prosentpoeng. I stedet for 2,6 prosent per år, som det ble lagt til grunn i november, virker nå kun 2,1 prosent årlig realvekst realistisk. Og dette etter at de foregående årene hadde vært svake på grunn av Corona og en rebound, altså en sterk bedring, faktisk ville vært forventet.

Den vil nå bli betydelig svakere: Gjeldende mellomtidsprognose sier: «Basert på internasjonal utvikling vil BNP-veksten svekkes til den mellomlange trendveksten på rundt 1½ % innen 2026 (Ø 2022/2026 +2,1 % p.a., Ø 2010/2019 +1,5 % p.a.).

Til tross for denne «markerte svekkelsen», forårsaker den økende mangelen på arbeidskraft utløst av demografiske endringer en merkbar nedgang i arbeidsledigheten i prognoseperioden: I følge Wifo-prognosen vil arbeidsledigheten nå nivået før krisen allerede i 2022 og forventes å være 6 % i 2026.

Omicron-bølgen i Kina og fremfor alt Ukraina-krigen forsterker og forlenger den sterke prisøkningen som allerede har blitt observert på de internasjonale markedene siden 2021. Den er hovedsakelig drevet av kraftig økende energi-, råvare- og mellomproduktpriser samt en betydelig økning i transportkostnadene på grunn av flaskehalser i kapasiteten og de resulterende leveringsforsinkelsene. I følge Wifo-eksperter vil konsumprisene i Østerrike stige med nesten 6 % i 2022 og med 3¼ % i 2023. Imidlertid vil inflasjonsraten trolig være minst ¼ prosentpoeng over ECBs 2 %-mål på mellomlang sikt.

Selv om det vil bli gjort ytterligere utgifter i år for å dempe tapet av kjøpekraft som følge av høy inflasjon og for å sikre forsyninger til flyktninger fra Ukraina, forblir prognosen for underskuddsforholdet for 2022 uendret på 2,4 % av nominelt BNP sammenlignet med den mellomlangsiktige vurderingen fra oktober 2021 (inkludert skattereform). "Dette skyldes en inflasjonsrelatert økning i inntektene," heter det i prognosen. Innen 2026 forventes budsjettunderskuddet å falle til 0,4 % av BNP.