Risikoer og muligheter for endring

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Fokuset til Upper Austria Future Forum var på slutten av forbrenningsmotorer, brenselceller, grønt hydrogen og e-drivstoff.

Verbrenner-Aus, Brennstoffzelle, grüner Wasserstoff und E-Fuels standen im Fokus des Zukunftsforums Oberösterreich.
Fokuset til Upper Austria Future Forum var på slutten av forbrenningsmotorer, brenselceller, grønt hydrogen og e-drivstoff.

Risikoer og muligheter for endring

100 interesserte takket ja til invitasjonen til Oberbank Donau-Forum. Bilklyngesjef Florian Danmayr introduserte foredragsholderne. Alle foredragene handlet om hvilke teknologier som kan brukes for å styre transformasjonen mot miljøvennlig, klimanøytral mobilitet. Anna Grimm fra Fraunhofer Institute for Systems and Innovation Research ISI i Karlsruhe viste med sine studier, statistikker og prognoser: Det finnes ingen enkelt løsning. "Slutten på forbrenningsmotoren er ikke en konkurranseulempe for den europeiske bilindustrien, men snarere den logiske konsekvensen av en avgjørelse som bilprodusentene allerede har tatt. Faktum er at OEM-ene allerede har forpliktet seg til batteri-elektrisk drift i sine strategier."

Det sosiale aspektet ble belyst i diskusjonen. Elbiler er i dag fortsatt dyre og uoverkommelige for sosialt vanskeligstilte. Det er en risiko for at det, før forbrenningsmotoren fases ut, kjøpes inn store mengder bensin- og dieselbiler før de ikke lenger eksisterer. Anna Grimm er overbevist: "Med nye teknologier har bilprodusentene alltid gått inn i overklassen fordi utviklingskostnadene må amortiseres. Innen 2035 vil bilprodusentene tilby flere mindre og rimelige modeller." Jürgen Rechberger, ansvarlig for hydrogendivisjonen i AVL List GmbH, var også enig i dette. Han påpeker imidlertid: "Elektrisitetsforbruket vil nesten dobles innen 2050 hvis vi dekarboniserer alle sektorer. I Østerrike vil vi ikke kunne generere nok fornybar energi og vil derfor fortsette å være avhengig av import." Hans visjon er at industrien skal gå over til grønt hydrogen. Dette er også nyttig ved transport av varer som drivstoff for fly, skip og tunge lastebiler som reiser lange avstander. Rechberger ser lite potensial i privat transport fordi kostnadene for hydrogen er for høye. Spørsmålet om distribusjon er også en utfordring: "Vi må transportere hydrogenet over land ved hjelp av rørledninger, akkurat som naturgass og råolje."

Franz Winkler fra HyCentA Research GmbH, hydrogenforskningssenteret ved Graz University of Technology, ba også om hydrogen. Han rapporterte om pilotprosjekter med hydrogen- og brenselcellebusser i Villach og Graz, som allerede er i prøvedrift. For Winkler er dette fremtidens teknologi som kan stoppe klimaendringene: «Det spiller ingen rolle hvor vi bruker hydrogenet, hovedsaken er at vi ikke produserer CO2!» Han gjorde det også klart at batteri-elektriske kjøretøy har en dårligere CO2-balanse over hele livssyklusen enn kjøretøy med brenselcelledrift: "En studie fra Fraunhofer Institute har også bevist at batteri-elektrisk transport ikke vil hjelpe oss med klimabeskyttelse." Winklers konklusjon: "Det er som førstehjelp: den eneste feilen du kan gjøre er å ikke gjøre noe!" Østerrike er i den heldige posisjonen å kunne lagre hydrogen i tomme naturgasslagre. Østerrikes første storskala hydrogenlager åpner 27. april i Gampern i Vöcklabruck-distriktet. Slike storskala lagringssystemer er nødvendige for å lagre overskuddet av fornybar energi som produseres om sommeren til vinteren.

Metaller og mineraler er også av sentral betydning for mobiliteten. De fleste er kritiske råvarer. "Denne råvaresituasjonen bringer dynamikk til batteriutvikling," sa Martin Beermann fra Joanneum Research. Innen 2030 forventes det 30 millioner elbiler på verdensbasis. Beermann avklarte derfor hvilke råvarer som blir knappe og hvilke som kan dekke etterspørselen: «Det vil være en kortsiktig forsyningsrisiko for nikkel frem til 2030. EU må derfor utvikle nye kilder.» De siste årene har gruvedriften blitt drevet frem i Sørøst-Asia, spesielt i Indonesia. Transport og elektrisitetsproduksjon fra kullkraftverk øker imidlertid klimagassutslippene. Kobolt vil også bli mangelvare, selv om moderne batterier allerede sparer kobolt i produksjonen. "Vi kan møte et stort problem med litium på kort sikt," advarte Beermann. De største forekomstene er i Chile og Australia. Det er fortsatt lite tilgjengelig informasjon om fosfat, men totalt sett er det større mengder tilgjengelig. "Når det gjelder grafitt, kan vi stole på store ressurser; om nødvendig kan det også produseres syntetisk, selv om dette bare er mulig med mye energi," sa forskeren. Resirkulering av batterier er også viktig. "Vi er ennå ikke der vi burde være. Enkeltanlegg i Europa håndterer allerede problemet. En endring vil snart komme med faste resirkuleringsmengder i EU." Beermann ønsker den aktuelle diskusjonen om e-drivstoff velkommen: "Det utvider temaet klimavern. Imidlertid bør prioriteringen av e-drivstoff være på sektorer som ikke er 100 prosent elektrifiserbare.

På slutten presenterte Philipp Freischlag, lærer ved HTL Steyr, et prosjektarbeid sammen med studenter som ble utført sammen med bilklyngen. Det handlet om mobilitetsbehovene til «neste generasjon». 91 prosent av de spurte tilhører generasjon Z, det vil si de som er født mellom 1995 og 2009. Flertallet av de spurte er mellom 15 og 19 år, to tredjedeler bor på landsbygda. Resultatene av undersøkelsen er noe overraskende. Selv om to tredjedeler av de spurte ønsker å være mobile på en miljøvennlig og klimanøytral måte, ønsker 56 prosent å fortsette å kjøre bil. Flertallet sier de ønsker å fortsette å kjøre bensin- eller dieselkjøretøy i fremtiden. Hydrogen og batteri-elektriske kjøretøy følger fjernt på andre og tredje plass. Et klart flertall vil gjerne bruke kollektivtransport dersom tilbudet var bedre.