Vennligst signer nå!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Initiativtaker Gerhard Lustig snakker i et intervju om sine motiver for folkeavstemningen «25 % kostnad ned!»

Initiator Gerhard Lustig spricht im Interview über seine Beweggründe für das Volksbegehren „25 % Kosten runter!“
Initiativtaker Gerhard Lustig snakker i et intervju om sine motiver for folkeavstemningen «25 % kostnad ned!»

Vennligst signer nå!

Mr. Lustig, hva motiverte deg til å sette i gang en folkeavstemning om bilen?

Gerhard Lustig: Selvfølgelig, min egen erfaring: Jeg har vært involvert i bilindustrien i flere tiår, og jeg kjører også mye min egen bil. Men fremfor alt ser jeg hva menneskene rundt meg opplever, hvordan de stønner mer og mer fordi de nesten ikke har råd til egen bil lenger, selv om de trenger det jevnlig.

 

Er det virkelig ikke mulig i dag uten eget hjulsett i tider med klimabilletter og økende utbygging av kollektivtransport?

Spør en pendler som må kjøre flere titalls kilometer hver dag og må gå flere kilometer bare for å komme til første bussholdeplass. Eller stol i det minste på Park & ​​Ride-kombinasjonen. Eller barnefamilier eller skrøpelige mennesker i husholdningen. Eller gå til kjøpesentrene i helgen og kjøpe forsyninger til en familie på flere personer, skaffe møbler og andre ting til husholdningen. Dette fungerer ikke uten bil. Og til slutt, folk vil ha en liten tur i helgen eller på ferie og vil være forberedt på hva som helst.

Hva er det egentlig du ber om? I teksten til folkeavstemningen står det noe om at skatter og avgifter er for høye. Er det virkelig så ille?

Dessverre, ja. Østerrike ligger på andreplass over de dyreste landene når det gjelder skatter og avgifter på egen bil. I gjennomsnitt betaler vi 2.678 euro i skatter og avgifter per bil per år; bare Belgia er enda dyrere med 3.187 euro. Nabolandet Tyskland henter for eksempel 1.963 euro per kjøretøy, mens Spania, som kommer sist, kun henter inn 1.068 euro.

Hvilke skatteskruer må skrus på?

Vel, det trenger en balanse. Vi har i dag tre forbruksavgifter: NoVA var faktisk en gang den såkalte luksusavgiften, som ellers er avskaffet overalt, bare ikke for biler: her ble den fordelt etter forbruk som en «standard forbruksavgift» i tillegg til miljøregistreringsavgiften for hver ny bil. I tillegg kommer mineraloljeavgiften som gjør hver kjørte kilometer dyrere og nå har vi også den nye CO2-prisen. Det er bare for mye.

Og hva med det må bort?

Jeg ønsker ikke å forhåndsdømme lovgiveren. Men det må være mer balansert, og poenget er at belastningen må reduseres med 25 prosent. Det ville bringe oss til Tysklands nivå og spare hver kjøretøyeier ​​for rundt 700 euro per år. Det er mye penger, spesielt for folk med lavere inntekt eller spesielle byrder!

Så en skattelette på 25 prosent, hva mer ber du om?

Vi vil gjerne se en reparasjonsbonus til bilindustrien, basert på modellen for elektriske apparater. Der ble den brukt en halv million ganger det første året siden den trådte i kraft. Hvorfor skulle ikke dette fungere for biler også? Bare fordi industrien allerede gjør store anstrengelser for å vedlikeholde kjøretøy, kan den ikke straffes for det. Og du kan selvsagt særlig støtte tiltak som fremmer trafikksikkerheten eller reduserer forbruk og utslipp av forurensende stoffer. Forhandlere og verksteder kan også ha akutt behov for slik ekstra stimulans.

Hva mer står på ønskelisten?

Jeg ser ikke på dette som et ensidig ønske, men snarere som et forslag om å diskutere ting fornuftig, slik det nå skjer med temaet forbrenningsmotorer. Det er feil tilnærming å utelukke fra første stund en teknologi som en fremtidig løsning der forskerne – hvorav mange for øvrig kommer fra Østerrike – har gjort enorme utviklingsfremskritt slik at en bil i dag bare slipper ut en brøkdel av utslippene den gjorde for 15 eller 20 år siden. Og hvis vi nå snakker om år 2035, vil mye fortsatt være mulig dersom en fungerende teknologi som allerede er godt forsket på ikke vilkårlig erklæres død, dvs. skrus av. Jeg skulle også gjerne sett en fornuftig parkeringsplassforvaltning, spesielt i byområder.

Men det er en samfunnssak...

Og det er nettopp det som er problemet. Hver kommune, og nesten alle bydelsråd, tenker kun på sin egen fordel. Vi kan se hva som nå skjer med utvidelsen av parkeringsplassen i Wien: Nå er noen gater på grensen til Wien tomme, men problemet flytter seg til Niederösterreich. Og begrepet parkeringsplassforvaltning viser allerede at noe går galt, at parkeringsplass først og fremst blir sett på som en inntektskilde. Men det kan og må ikke være tilfelle; det trengs et rammeverk, en masterplan for en fornuftig utforming av parkeringsplassene. Wien har en enorm tilstrømning av mennesker, og man kan ikke forvente at alle i dag vil klare seg uten bil helt. Når jeg leser i media at enkelte politikere ikke lenger ser på tap av parkeringsplasser som en muligens uunngåelig bieffekt – jeg vil si sideskade – ved å lage grøntarealer, sykkelveier og fortau, men heller som et mål, så er det noe galt.

Hva bør Stortinget gjøre nå?

Jeg vil ikke forklare oppgaven deres til parlamentsmedlemmene og regjeringen, men hele administrasjonen bør finne de beste løsningene for landet og befolkningen. Dette er grunnen til at det er koordinering mellom føderale, statlige og lokale myndigheter. Og det er nettopp her man må starte og integrere trafikkplanlegging i en hovedplan, som så må gjennomarbeides – og som ikke kan endres etter ønske etter lange offisielle prosedyrer og tilhørende juridiske resolusjoner ved ideologisk motivert ministeriell vilkårlighet (f.eks. motorveier, spesielt Wien bygate). Jeg vil gjerne sette i gang denne debatten i salen.

Hva er timeplanen?

Vi er nå i første fase og samler inn de nødvendige 8400 støtteerklæringene. Men vi vil gjerne ta større grep her: Da trenger vi søknaden om godkjenning av folkeavstemningen og en frist avsatt av Innenriksdepartementet for den offisielle folkeavstemningen med mål om å oppnå 100.000 underskrifter til behandling i Stortinget – selvfølgelig ønsker og forventer vi mye mer.

Hvordan kan jeg signere?

Det er to måter: online med digital signatur eller personlig på kommunekontoret. Signaturen gjøres på nett via Innenriksdepartementets nettsider, men du trenger digital signatur. Men du kan også gå til nærmeste kommunekontor eller, når det gjelder sorenskrivere, nærmeste distriktskontor og skrive under der. Viktig å vite: Det trenger ikke å være hjemmesamfunnet ditt. Nærmeste kontor rundt hjørnet fra jobb fungerer på samme måte. Og spør gjerne om bilavstemningen der, venner har allerede fortalt meg at ikke alle ansatte der er klar over det ennå. Så vennligst signer nå, på et hvilket som helst kommunekontor eller online på www.autovolksbegehren.at