Flaskehalser ved levering er symptomet, men ikke årsaken til problemet

Flaskehalser ved levering er symptomet, men ikke årsaken til problemet

Etter spillet er før spillet. De sier i fotball. Etter krisen er før krisen, må du si i næringslivet. Tro mot mottoet "Neste krise kommer definitivt". Det er bemerkelsesverdig at den ene, koronapandemien, ikke en gang er over ennå, men den andre, nemlig globale forsyningsflaskehalser for viktige råvarer og komponenter, raser allerede. Faktisk henger de to sammen, men det blir også tydelige strukturelle underskudd, som til en viss grad er hjemmelagde, spesielt i Europa.

Men først ting først: I 2020 led bilindustrien av en nedgang i salget, nå som økonomien er i ferd med å komme seg og etterspørselen til og med blomstrer igjen i noen tilfeller, kan ikke nok kjøretøy leveres. Årsaken er forsyningsflaskehalser for mikrobrikker. Etterspørselen fra bilindustrien hadde økt etter chipprodusenter i årevis – så kollapset den dramatisk som følge av koronakrisen. På grunn av fallende bestillinger hadde mange bedrifter redusert bestillingene sine. Konsekvensen: Mange halvlederprodusenter fant nye kjøpere – fra områder som blomstret under koronakrisen, som IT, forbrukerelektronikk eller medisinsk teknologi. På toppen av det har Kina allerede møtt den økte etterspørselen etter biler med økt produksjon takket være det relativt tidlige oppsvinget etter den første Corona-bølgen.

Brikkemangel koster bilprodusentene 91 milliarder euro

Flaskehalsene vil trolig koste bilindustrien dyrt i år. Konsulentfirmaet Alix Partners anslår at rundt 3,9 millioner færre kjøretøy vil bli produsert på verdensbasis i 2021 på grunn av brikkemangel. Det tilsvarer en verdi på rundt 110 milliarder dollar (91 milliarder euro) – nesten dobbelt så mye som ble anslått i slutten av januar.

Først var det mangel på etterspørsel, nå er det mangel på tilbud. Bare uheldig i denne historiske krisen? Nei, ugagnen ligger dypere, mye av det er hjemmelaget. Koronakrisen gjorde det klart hvor sårbar den globale økonomien er og hvor avhengig den globaliserte verden er av fungerende forsyningskjeder. Spesielt bilindustrien med sine just-in-time leveranser. Bare ikke bygg opp lagringskapasitet!

Et skinnratt reiste halvveis rundt i verden for 20 år siden før det ble installert i kjøretøyet i Mexico eller et annet sted. Læret måtte komme fra tyske kyr, for eksempel med tyske premiummerker, men det ble bearbeidet i Øst-Europa og sydd sammen et annet sted.

Men den mørke siden av globaliseringen blir nå tydelig også andre steder: I Østerrike, et land som er halvt skog, er det plutselig mangel på konstruksjonsvirke. Fordi logistikkkjeden ble avbrutt av Corona, mangel på godscontainere og blokkeringen av Suez-kanalen, men samtidig blomstrende markeder som Kina og USA igjen bokstavelig talt suger opp aksjer på det globale markedet.

Europa har – vi må være ærlige – mindre og mindre å tilby. De store vekstmarkedene er i fjerne land, det samme er råvarereservene. Og som teknologisted er asiatiske økonomier, sammen med USA, allerede foran. For eksempel er Kina og Co. verdensledende innen utvikling og produksjon av batterier til elbiler. Kort sagt, asiatiske økonomier er ikke lenger bare verdens arbeidsbenk, men snarere teknologiske hot spots og viktige salgsmarkeder. Kina er allerede det største bilmarkedet i verden. USA har på sin side Silicon Valley, sin politiske og militære makt og et like sterkt, om ikke fullt så dynamisk, hjemmemarked. 

Ingenting fungerer uten Kina

Eksperter og politikere som, som økonomiminister Margarete Schramböck, nå krever at den innenlandske økonomien skal bli mer robust og selvforsynt og etterlyser en viss frigjøring fra Kina, virker nærmest naive. Følgende statistikk understreker hvor avhengig den globale økonomien allerede er, spesielt av Kina: De ti største containerhavnene i verden er nå alle i Asia, syv av dem i Kina (inkludert nummer én, Shanghai). Hamburg, en gang en gjenganger blant topp 10, er nå bare på 19. plass. Dette toget ser ut til å ha satt spor, Europa har savnet båten. 

Selvfølgelig er en viss regionalisering som en mottrend til globalisering - det kunstige ordet "glokalisering" brukes her igjen og igjen - er passende og også ganske gjennomførbart. Dette inkluderer å bygge opp lagringskapasitet for bedre å kunne takle kortsiktige leveringssvikt. Det er også viktig å stille spørsmål ved om alt virkelig må produseres i utlandet. Spesielt siden dette er økologisk absurd. Men politikken må også legge rammebetingelsene og gjøre næringsstedet attraktivt.

Bilprodusenter vil gjøre klokt i å ha litt ydmykhet – også når de har å gjøre med sine leverandører. Sammenlignet med datamaskin- og mobiltelefonprodusenter er de relativt små kjøpere i brikkeindustrien. Rundt åtte prosent av alle halvledere som produseres over hele verden går inn i biler, noe som tilsvarer etterspørselen til det amerikanske selskapet Apple alene.

Og ja, på slutten av dagen vil forbrukeren måtte betale mer. Men trenger vi egentlig å kjøpe jeans for bare 30 euro? Eller en bil til en pris hvor forhandleren ikke tjener penger? Vi må alle tenke nytt.