ACEA vs. Stellantis: Lobbyister gjør for tiden mye feil

ACEA vs. Stellantis: Lobbyister gjør for tiden mye feil

Riktignok er det for allmennheten omtrent like interessant som et hjul som velter i Kina. I bilindustrien har imidlertid Stellantis siste kampanje skapt oppsikt og gitt mye snakk. Vi snakker om det faktum at selskapet, en av de største bilprodusentene i verden og en stor aktør i Europa med merker som Fiat, Peugeot, Citroen og Opel, raskt annonserte at det ville forlate den europeiske produsentens sammenslutning i slutten av året.

Stellantis har fremstått som alt annet enn sympatisk flere ganger den siste tiden. Bare husk tvistene med forhandlere og hele forhandlerforeninger. Eller det faktum at kontrakter ble sagt opp for meg og for deg og at mange handelspartnere ble hengende i lufta i flere måneder. Det siste trinnet er i det minste delvis forståelig.

Stellantis-sjef Carlos Tavares tilhører gruppen av bilsjefer som alltid har uttalt seg mot en eksklusiv satsing på elektriske kjøringer og i stedet etterlyst nye, klimavennlige kjøretyper som skal søkes etter på en «teknologivennlig» måte. Stellantis-utmeldingen fra ACEA-foreningen må sees på denne bakgrunn. Det er ingen tilfeldighet at dette kommer bare en uke etter Europaparlamentets vedtak om å forby salg av forbrenningskjøretøy fra 2035. ACEA klarte ikke å forhindre forbudet mot forbrenningsmotorer, så man kan sikkert stille spørsmål ved lobbyforeningens mulighet til å øve innflytelse. Likeledes nytten av medlemskontingentene (ifølge Handelsblatt, minst flere hundre tusen euro per år).

Faktisk er foreningen ofte ikke så god i den daglige virksomheten. Foreningen og dens representanter etterlyser jevnlig utvidelse av ladeinfrastrukturen for elbiler og blir aldri lei av å understreke at ting er i dårlig form i Europa. Dette er forøvrig også et yndet tema for den tyske produsentens sammenslutning VDA, hvis president bare altfor glad – og ofte – klager over manglende hastighet i utvidelsen av ladeinfrastrukturen.

Kort sagt, industrilobbyister minner stadig urolige forbrukere på hvor dårlig status quo er når det kommer til e-mobilitet. Med tanke på at denne nå blir hyllet som en redningsmann og bør forfremmes, er dette et skudd i foten! Bakgrunnen er forståelig (de vil oppfordre politikerne til å forbedre rammebetingelsene), men til syvende og sist virker oppstyret kontraproduktivt. Til syvende og sist gjør de antatte interessentene sin egen industri en bjørnetjeneste.