Vil vi virkelig ha robotbiler?

Vil vi virkelig ha robotbiler?

Fremtidens biler, uansett type kjøring, vil i økende grad bli automatisert – først ta på seg individuelle oppgaver og kjøresituasjoner og deretter kunne kjøre selvstendig. "På den ene siden øker trafikkvolumet og dermed kompleksiteten, men på den andre siden må sikkerheten ikke lide under noen omstendigheter. Automatiserte systemer kan avlaste oss," sier Öamtc trafikkpsykolog Marion Seidenberger. Bilistklubbens egne tester viser at velfungerende assistansesystemer kan bidra til å redusere antall ulykker eller i hvert fall redusere alvorlighetsgraden av ulykkene betydelig. Men et hakepunkt for den utbredte introduksjonen, i tillegg til teknisk gjennomførbarhet og juridiske spørsmål, er sjåførenes aksept.

Mobilitetsklubben gjennomførte en undersøkelse blant 860 medlemmer i april 2022 for å fange stemningen. De spurte ser en fordel med selvkjørende biler først og fremst for personer med nedsatt funksjonsevne (26 prosent), for pendlere og de som kjører mye (21 prosent), for eldre (15 prosent) og for de som setter andre trafikanter i fare ved å drikke og kjøre eller kjøre for fort (15 prosent). På spørsmål om hvor langt automatisert kjøring kan eller bør gå, er svarene bemerkelsesverdige sammenlignet med 2016: 28 prosent av de spurte er av den oppfatning at bilen helt bør ta over alle kjøreoppgaver (2016: 17 prosent). 57 prosent av deltakerne sier at bilen skal gi best mulig støtte, men at hovedansvaret skal ligge hos sjåføren (2016: 63 prosent). Kun 13 prosent av de spurte mener at bilen kun skal tilby grunnleggende sikkerhetsmekanismer (2016: 19 prosent).

63 prosent av de spurte ser hovedfordelen med automatisert kjøring som å bidra til å unngå trafikkulykker. Det vil også være en fordel å slippe å kjøre selv på lange, monotone ruter (46 prosent). 40 prosent ser det som en fordel å sette folk i stand til å kjøre bil som ikke klarer det selv. 38 prosent av de spurte gleder seg til å slippe å parkere selv. 37 prosent av deltakerne ser fordelen med å slippe å hele tiden være oppmerksom på fartsgrensene. For minst 14 prosent vil en fordel med selvkjørende biler være muligheten til å sove på farten. – En viss desillusjon kan observeres når det kommer til spørsmålet «Ikke lenger å måtte håndtere stressende situasjoner alene»: I en sammenlignbar undersøkelse fra klubben i 2016 oppga 40 prosent dette som en fordel med automatisert kjøring, men i år var det bare 29 prosent. Dette kan være en indikasjon på at teknologien nå er litt mindre betrodd, sier trafikkpsykologen.

Et spørsmål til ÖAMTC-medlemmene var hvilke hovedbekymringer de ville ha ved kjøp av en selvkjørende bil fra dagens perspektiv. Forbeholdet nr. 1 blant de spurte er frykten for feilbeslutninger fra automatiserte kjøretøy – denne falt betydelig fra 76 prosent (2016) til 67 prosent (2022). Bekymringen for elektroniske feil eller skader falt fra 72 prosent (2016) til 65 prosent (2022). Bemerkelsesverdige 56 prosent av de spurte frykter hackerangrep eller at kjøretøyet blir overtatt av noen andre. Et viktig poeng i denne sammenhengen er datasikkerhet. "Systemene blir mer intelligente og nettverksbaserte. Når det gjelder trafikksikkerhet, må dette hilses velkommen - men bilen må under ingen omstendigheter bli en datablekksprut. Det er klart for Öamtc at kun kjøretøyeieren kan bestemme bruken av data som genereres og eventuelt lagres i kjøretøyet," forklarer Seidenberger. I tillegg til spørsmål om datasuverenitet er beskyttelse mot hackere og datatyveri også et tema som er et fokus for mobilitetsklubben.