Biler som økonomisk faktor: Det kritikerne ofte glemmer
Bilbashing er på moten. Men hvor ville vi vært uten biler? I alle fall 15 milliarder euro fattigere per år. Men vi ville fått nesten 200 000 flere arbeidsledige.

Biler som økonomisk faktor: Det kritikerne ofte glemmer
Stigende drivstoffpriser, høyere NoVA, strengere utslippsverdier, byavgiftsmodeller og stadig færre parkeringsplasser. I politikken anses det nesten som god form å tråkke mot de onde luftforurenserne, og foran IAA kaster miljøvernere seg teatralsk ut i den dype enden eller rappellerer fra broer. Kort sagt, bilen slik vi kjenner den – og elsker den – er i trøbbel.
Dette bringer nå også den andre siden til handling – de institusjonene som representerer sjåførenes interesser. ÖAMTC etterlyser en rettferdig utforming av CO2-avgiften. Valg av transportmiddel er ikke et spørsmål om moral, men om hva som er tilgjengelig: Alle de som er avhengige av bil i distriktene på grunn av lange reiser, for eksempel til jobb, på grunn av mangel på alternativer, skal ikke behandles med CO2-avgift og løftet fingeren, de oppfører seg feil, heter det i en aktuell pressemelding. Klubben etterlyser utvidelse av kollektivinfrastrukturen.
Sjåfører betaler 15 milliarder euro i skatt
Foreningen «Min bil – Initiativ for å fremme individuell mobilitet» understreker også at mange trenger biler og påpeker også at alle har godt av dem fordi sjåførene er en av de viktigste skattebetalerne. Skatteeffektene fra bruk av kjøretøy – fra merverdiavgift og standard forbruksavgift ved kjøp, til mineralolje og motorrelaterte forsikringsavgifter, til motorveiavgifter – utgjør ifølge foreningen 14,5 milliarder euro (inkludert lastebiler).
Staten tjener nesten 15 milliarder euro årlig på veitrafikken. "Det er nesten like mye som staten bruker på utdanning som helhet, eller nesten nøyaktig en tredjedel av pensjonene," sier Burkhard Ernst, styreleder i foreningen "Mein Auto". Alle som vil kvitte seg med bilene må også være klar over at dette ikke lenger ville dekket finansiering av svært viktige offentlige arealer.
"Det er skremmende det fullstendig falske forvrengte bildet noen mennesker tegner av bilindustrien og sjåførene. Denne økende bilkjøringen er ikke bare feil, den setter også hundretusenvis av arbeidsplasser og milliarder av dollar i skatteinntekter i fare," sier Ernst. Det var først i begynnelsen av juli 2021 at Industrial Science Institute (IWI) publiserte en studie på vegne av ARGE Automobile Zulieferindustrie som belyser effekten av industrien på arbeidsmarkedet og økonomiske resultater i Østerrike.
193.000 arbeidsplasser er avhengig av bil
Og denne studien avslørte faktisk interessante fakta. Følgelig er 900 selskaper i dette landet helt eller delvis aktive i billeverandørindustrien og skapte en produksjonsverdi på rundt 25,2 milliarder euro i 2019, som igjen utløste samlede økonomiske effekter på rundt 42,8 milliarder euro. "Hver euro av merverdi generert av billeverandørindustrien bringer dobbelt så mye til stedet, og hver jobb i denne bransjen sikrer indirekte nesten to ekstra jobber," sa forfatteren av denne studien, Herwig Schneider, under presentasjonen.
I tillegg til de 81.700 direkte sysselsatte i bilforsyning, kommer indirekte effekter, slik at industrien sikrer rundt 193.000 arbeidsplasser. Ifølge Schneider er billeverandørindustrien «en av de sentrale inspirasjonskildene for Østerrike som industristed». Dessverre, ifølge Burkhard Ernst fra «Mein Auto»-foreningen, har det nesten blitt en kjepphest å være mot biler. Noen kritikere vil argumentere med grunnløs polemikk og ignorere de viktigste fakta.
En fersk undersøkelse utført av Unique Research for nyhetsmagasinet «Profil» gjør det klart at kritikerne av individuell mobilitet ikke taler for et flertall av befolkningen: Den spurte hvem som kunne tenke seg å gi opp sin egen bil fullstendig - med et klart resultat for biler: 41 prosent av østerrikerne kan «ikke i det hele tatt» forestille seg å gi opp sin egen bil, og ytterligere 23 prosent «sannsynligvis ikke». Selv for unge mennesker (16-29 år) er et liv uten bil «ikke i det hele tatt» (32 prosent) eller «ikke i det hele tatt» (24 prosent) tenkelig. Og for øvrig sier bare seks prosent at de allerede har gitt opp å bruke bil.
Formannen i foreningen «Min bil» etterlyser derfor mer omtanke og samarbeid i stedet for stadige fiendtligheter: «Vi må ikke splitte samfunnet vårt, men må strebe for sameksistens slik at alle, enten man reiser med bil, sykkel eller til fots, behandler hverandre med respekt og omtanke, understreker Ernst.