Vi må forlate de gamle måtene
Roman Keglovits-Ackerer, assisterende laugmester og føderal utdanningsoffiser for Federal Automotive Technology Guild, forklarer logikken bak opplærings- og videreutdanningsreformen.

Vi må forlate de gamle måtene
Bilindustri: Federal Guild har formulert en ny opplærings- og videreutdanningsstrategi og dermed satt i gang en reform. Hvor vanskelig var det eller hvor lang tid tok det?
Roman Keglovits-Ackerer: Diskusjonen begynte under Federal Guild Master Nagl for fem eller seks år siden. Allerede før Corona var det et møte i statslaugene der vi presenterte ideene våre, og det ble veldig godt mottatt. Så var det tid for gjennomføringen og detaljene. For et år siden satte vi konseptet i en lesbar form. Forskningsinnsatsen var allerede betydelig. Grunnvedtaket ble endelig tatt i slutten av 2020.
Har du også sett på hvordan dette er regulert i andre land og er det noen rollemodeller?
Ja, vi må se utover Østerrike og ha et internasjonalt nettverk der vi utveksler ideer. Et eksempel for oss var Sør-Tirol. De har en fireårig læretid og det juridiske problemet er at hvis du er 15 eller 16 år har du ikke lov til å angripe noe på verkstedet. For noen år siden prøvde de å få lærlingene til å gå på barneskole i to år, for eksempel på metallteknikk, og så har de to år på seg i bedriften. Deretter lærlingekompetanse. Så under grunnopplæringen kan du fortsatt bestemme deg for hva du vil spesialisere deg på.
På grunn av den raske teknologiske utviklingen trenger du stadig flere spesialister, men samtidig trenger du vel også den klassiske grunnkunnskapen?
Nøyaktig. Det fungerer forresten på samme måte i HTL. Jeg så det med sønnen min. De har også en generell grunnopplæring med metallurgi, sveising, grunnleggende matematiske beregninger osv., veldig likt læretiden, bare mer utdypende. Dette bekreftet for meg at vi trenger to års grunnopplæring. Alle trenger å vite hvor hardt man skal stramme en skrue. Og du trenger da muligheten til å oppgradere med høyere kvalifikasjoner innen spesialområder.
Utviklingen går så raskt at du sannsynligvis aldri blir ferdig med å lære og hele tiden må holde deg på ballen. Hvordan tar du hensyn til dette?
Kunnskapen i bilindustrien har mangedoblet seg de siste ti årene. Livslang læring skal fremmes gjennom ulike kvalifiseringstrinn. Dette krever videre opplæring og kvalifikasjonsstandarder. Et flertrinnssystem som bygger på hverandre. Vi har det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NQF), og vi må også implementere et felles europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) for EU-dekkende anerkjennelse av faglige kvalifikasjoner. Vi må forlate de gamle måtene. For eksempel har vi allerede bulkeskyvere på NQR5-nivå. Det betyr med en skikkelig test. Vi må også optimalisere dette når det gjelder kjøretøykontroll. Her har vi grunnopplæring og videreutdanning, men ingen eksamen. Med avsluttende eksamener – eller la oss kalle dem kunnskapstester – ville vi beskyttet oss juridisk mot EU-kommisjonen. Dette er et problem i hele EU. Det er også viktig at vi implementerer NQF3 opplæring som foropplæring før læretiden. Vi må diskutere med fagforeningen og Arbeidskammeret hvordan vi kan gjøre dette. Det blir vanskelig.
Hva med mastereksamenen?
Vi måtte gjøre forbedringer der. Utviklingen går mot kompetanserettet opplæring og kompetanserettet testing. Slik at du ikke bare kan svare på enkeltspørsmål, men også forstå hele systemer. Vi har lykkes med å forankre masterprøveforskriften i juss. Mastereksamenforskriften for karosseriteknikk og karosserilakkeringsteknologi samt for bilteknikk tilsvarer nå NQR6-nivået og tilsvarer derfor en bachelorgrad.
Er det ikke også en fordel med reformen at spesialiseringer er blitt mer fleksible og nye faglige krav kan integreres ved behov?
I så fall: Hva skjer der? Absolutt. Og det skjer virkelig mye. For eksempel er det et tyrolsk selskap, Seda, som spesialiserer seg på maskiner og systemer for gjenvinning av kjøretøy, spesielt elbiler. Det er ideen om å utdanne en resirkuleringsspesialist. Eller for å gi et annet eksempel, karavaneforeningen henvendte seg til oss. På dette området er det mer fokus på karosserikonstruksjon samt tømrer- og elektrikerarbeid. Generelt må du si: Vi er ikke lenger skrutrekkere, selv om vi kanskje gjerne skulle være det. Ok, så er det temaet klassiske biler, det er flott trening i Sveits. Men de er også spesialister.