Hvem eier egentlig de tyske bilprodusentene?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Porsche, Piëch og Quandt-familiene kontrollerer fortsatt formuen til tyske bilprodusenter. Men også investorer fra Kina og Midtøsten har investert lenge. Og mye sterkere og derfor kraftigere enn forventet. 

Die Familien Porsche, Piëch und Quandt lenken nach wie vor die Geschicke deutscher Autobauer. Allerdings sind längst auch Investoren aus China und Nahost investiert. Und zwar viel stärker und damit auch mächtiger als gedacht. 
Porsche, Piëch og Quandt-familiene kontrollerer fortsatt formuen til tyske bilprodusenter. Men også investorer fra Kina og Midtøsten har investert lenge. Og mye sterkere og derfor kraftigere enn forventet. 

Hvem eier egentlig de tyske bilprodusentene?

Bei Daimler haben vor allem chinesische Großaktionäre das Sagen.

Alle som følger nyhetene nøye vil ikke ha kunnet unngå å legge merke til den nylige striden på den årlige generalforsamlingen til FC Bayern München. Det handler om klubbens Qatar-sponsing, som gjør deler av fanskaren sint med tanke på emiratets menneskerettighetsbrudd. Det er rundt 20 millioner euro. Det er selvfølgelig bare toppen av isfjellet fordi, som observatører med rette påpekte, har klubben også en mye viktigere sponsorkontrakt med Audi. Bilprodusenten har til og med aksjer i Bayern München. Og bare Qatar har en eierandel i Audis mor-VW. Bilindustrien benyttet dette som en mulighet til å se nærmere på dagens aksjonærstruktur til tyske bilprodusenter.

La oss holde oss til VW. Den såkalte free float, det vil si «småaksjonærene», har tradisjonelt ikke noe å si her. Store aksjonærer som Piëch/Porsche-familien, som eier mer enn 31 prosent av aksjene gjennom Porsche Automobil Holding SE, og delstaten Niedersachsen kontrollerer konsernet. Og i mange år nå også Qatar Holding, som sjeikdømmet kontrollerer 14,6 prosent av aksjene gjennom.

Rykter om nye strukturer hos VW

Det er forøvrig tilsynelatende en større restrukturering av konsern- og aksjonærstrukturen i gang hos VW. Ifølge tyske medier undersøker familien for tiden salget av deler av deres VW-beholdning. Hun ønsker angivelig å sette pengene inn i sportsbildatterselskapet Porsche, som forbereder en børsnotering – og dermed en spin-off fra VW.

Eierstrukturen hos BMW er noe enklere – spesielt når man vet at Quandt-familien står bak investeringsselskapet Aqton. Faktisk delte Stefan Quandt og søsteren Susanne Klatten arven over den tilsvarende stemmerett. De kontrollerer altså bilselskapet, men over 53 prosent av aksjene er i fri flyt.  

Nummer tre gjenstår: Daimler. Mercedes-moren er delvis på kinesiske hender. Disse er igjen større enn tidligere antatt. Dette betyr følgende: Som et resultat av utskillelsen av Daimler-lastebilvirksomheten, må Beijing Automotive Group (BAIC) offentliggjøre sine aksjeposter og har nettopp annonsert at de allerede eier rundt ti prosent (totalt nøyaktig 9,98 prosent) av Daimler (dette er ikke engang tatt med i konsernets offisielle aksjonærdiagram – se bilder). Det statseide Beijing-selskapet er også en produksjonspartner for schwaberne gjennom et joint venture.  

Men den kinesiske innflytelsen hos Daimler slutter ikke der: en viss Tenaciou3 Prospect Investment Limited eier også nesten ti prosent av aksjene. Bak Tenaciou3 Prospect står den kinesiske investoren Li Shufu fra bilprodusenten Geely. Så du kan sikkert si: Det Niedersachsen er for VW, er Kina nå for Daimler: en kjerneaksjonær uten hvem ingenting fungerer.

Den som betaler, skaper

Strengt tatt er situasjonen her enda verre fordi det, i motsetning til VW, ikke finnes noen mektig tysk storaksjonær som motvekt. Daimler har også en investor fra Midtøsten involvert: Kuwait Investment Authority sitter på nesten syv prosent av aksjene i Mercedes-produsenten. Den tyske bilindustrien som helhet er uansett ikke lenger på tyske hender; det er allerede i stor grad kontrollert av store aksjonærer fra Midt- og Fjernøsten. Ikke atypisk for dagens økonomiske maktstruktur. Og her kommer vi full sirkel til fotball. Også der – spesielt i den engelske Premier League – er det stadig flere investorer fra det asiatiske kontinentet som styrer.