Setet viser flagget sitt

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

I Barcelona presenterer SEAT sitt nye flaggskip: Tarraco. Som toppmodell runder den av den spanske SUV-serien. Det er bare synd at det er mer Škoda enn Seat.

In Barcelona präsentiert SEAT sein neues Flaggschiff: den Tarraco. Als Spitzenmodell rundet er die SUV-Palette der Spanier ab. Schade nur, dass er mehr Škoda als Seat ist.
I Barcelona presenterer SEAT sitt nye flaggskip: Tarraco. Som toppmodell runder den av den spanske SUV-serien. Det er bare synd at det er mer Škoda enn Seat.

Setet viser flagget sitt

Der neue Seat Tarraco ist ein ziemlich erwachsenes, großes Auto geworden.
Das Interieur ist nüchtern, dafür gibt es drei Sitzreihen mit Platz für bis zu sieben Personen.

Når det gjelder nye bilkunder, er Seat det yngste bilmerket. Gjennomsnittsalderen er nøyaktig 44 år. Og: Seat ligger på tredjeplass i rangeringen av østerrikske nybilregistreringer i år, rett bak VW og Škoda og trolig like foran Ford. Med nye Tarraco, en stor SUV med opptil syv seter, ønsker de nå å tiltrekke seg flere løsemiddelkjøpere til Seat. Seat ble ansett som et ungt, hipt, stilig og sporty merke innen gruppen. I hvilken grad en syvseters SUV passer inn i porteføljen er noe uklart. På presentasjonen sa Wolfgang Wurm, administrerende direktør i Porsche Østerrike, at dette runder av det fortsatt blomstrende SUV-segmentet og tilbyr nå den rette SUV-en for enhver smak i Seat-utstillingsrommet. Samtidig ble Cupra motorsport-linjen gjort til sitt eget merke, i likhet med DS i PSA Group. Ifølge Wurm er Cupra bevisst posisjonert mellom masse- og premiummarkedet. Man kan konkludere: Cupra skal nå være stilig og sporty, Seat dekker resten. Bare: Det er allerede Škoda og VW i gruppen.

BRED I STEDET FOR NISJE

Tallene taler for Seat: Østerrike er det syvende mest suksessrike markedet, den kumulative markedsandelen økte til 5,7 prosent fra januar til oktober 2018. Ser man kun på markedsandelen er Østerrike på andreplass i en europeisk sammenligning, kun slått av hjemmemarkedet Spania. Ved å utvide SUV-utvalget (Arona, Ateca og nå Tarraco), er kundebasen merkbart bredere. Seat er i ferd med å utvikle seg fra en nisje til å bli en "fullsortimentsleverandør". Spennende: Seat ønsker også bevisst å presse frem naturgassmodellene og tilbyr fire modeller med bivalent CNG-drift: Mii, Ibiza, Leon og Arona.

RE-INTRODUSERER TARRACO

Den nye Seat Tarraco byr på én ting fremfor alt: plass. Mye plass, med opptil syv seter. Utvalget av motorer er håndterbart: det er to bensin- og dieselmotorer, hver med 150 eller 190 hk. En plug-in hybrid er planlagt i 2020. I Østerrike vil det være to utstyrslinjer (Style, Xcellence), startprisen – med alle bonuser – er 29.990 euro. En viss desillusjon brer seg imidlertid raskt i interiøret: Sitter du nå i en Škoda Kodiaq eller en Seat Tarraco? Du vet ikke. Mange kontroller ser helt like ut. Brennende spansk interiørdesign? Dessverre nei. Mer tysk rettframhet. Ingen dristige farger, ingen dristige detaljer. Alt er … vel. Ryddig, forståelig, kanskje litt for mye plastikk, egentlig aldri forstyrrende, men heller ikke stimulerende. Den spanske tilfeldigheten, krydderet, frekkheten mangler. Og fremfor alt: de unge. Denne bilen er alt for voksen og fornuftig for det yngste merket. Men ok, la oss la følelsene oppstå i bevegelse. Vi kjører bensinmotoren på 190 hk med firehjulsdrift og DSG. Oversikten – bortsett fra pilspalten i bakruten – er god. Romfølelsen er stor. Trå på gasspedalen. Overraskelse, spanjolen er treg. Til tross for 190 hester er starten tam. Bensinmotoren høres litt sportslig ut, men fremdriften tilsier ikke 190 hk. Manuell veksling endrer heller ikke mye og gjør ikke Tarraco til en topptur. Det er nå to attributter som gjelder: verdig og uspektakulær. Til det var forbruket på testrunden på over elleve liter for høyt. Ifølge fabrikkinformasjonen veier Tarraco i underkant av 1,7 tonn. Og det kan du føle. Selv direkte styring kan ikke skjule dette. Rullende bevegelser er allestedsnærværende. Noen ganger demper fjæringen mykere, noen ganger litt strammere. Veigrepet er godt, men det er ingen direkte tilknytning til sjåføren. Etter to timer i bilen sitter du igjen med et fullstendig forvirrende inntrykk. Den skarpe setefølelsen mangler.