Alltid på de små

Alltid på de små

Og alt dette etter at motorforsikringsavgiften ble «grønnet» i fjor, det vil si at CO2-utslipp ble tatt med i beregningen, noe som gjorde en rekke kjøretøy dyrere å vedlikeholde.

Forsøk på å ansvarliggjøre transport for klimavern kan i utgangspunktet ikke fordømmes. Måten dette skjer på er imidlertid en spøk. Og en dårlig en på det.

Både drift og eierskap av biler beskattes tyngre, uavhengig av tap. Uten å tenke gjennom saken. Hvem vil blø på slutten av dagen: de rike med sine sportsbiler og SUV-er med høye hestekrefter? De store selskapene med sine flåter? Knapt! For førstnevnte koster ekstrakostnadene et slitent smil og for sistnevnte er de enda mer peanøtter. I tillegg kan spesielt disse målgruppene noen ganger lett unngå nye avgifter ved for eksempel å kjøpe og registrere kjøretøy i utlandet.

Nei, de små vil lide: Pendlere fra distriktene som er avhengige av bil på grunn av manglende tilknytning til kollektivnettet og som uunngåelig reiser mange kilometer i året. Dimensjonene på mineraloljeavgiften (MöSt) alene er bekymringsfulle: Miljøminister Eleonore Gewessler har varslet en 50 prosent økning i MöSt som den endelige konsekvensen. I følge ARBÖ-beregninger vil dette alene gi en ekstra årlig belastning på rundt 300 euro for sjåførene.

Å øke motorforsikringsavgiften (mVSt) samtidig er et rot. Dette gjelder spesielt siden den automatiske avgiftsøkningen vedtatt i 2019 vil føre til ytterligere økninger i bilavgiftene i 2021. Ifølge bilistklubber vil mVSt for nesten alle biler som skal registreres for første gang fra 1. januar 2021 være høyere enn i fjor. 

Varebiler blir en luksusvare

Og nå utvides standard forbruksavgift (NoVA) til å omfatte lette nyttekjøretøyer. Dette rammer også de små, nemlig små og mellomstore bedrifter (SMB), som plutselig må betale mange tusen euro mer for en varebil. Det østerrikske flåteforbundet har regnet ut at for eksempel en Opel Movano, som i dag koster 42.647 euro, vil koste 73.545 euro allerede i 2024. Det tilsvarer en prisøkning på 72 prosent!

Nå er dette et kjøretøy du ikke kjøper for moro skyld, men fordi du rett og slett trenger det. Som et verktøy. I denne forbindelse kan du også innføre en ny avgift på batteridrevne skrutrekkere eller arbeidshansker. Når det gjelder varebilen, er det – i motsetning til kanskje privatbiler – knapt noen alternativer her. Spesielt i nyttekjøretøysektoren kan de elektrisk drevne alternativene ennå ikke oppnå det mange brukere trenger når det gjelder nyttelast, rekkevidde og ladekraft.

I mange tilfeller er SMB fortsatt avhengige av nyttekjøretøy med forbrenningsmotor. Spesielt disse mindre selskapene er den mye hyllede ryggraden i den lokale økonomien. Ganske mange av disse selskapene mottar statlig støtte i kjølvannet av koronakrisen. Å distribuere skattesvindel på den andre siden nå til alle tider er mer enn kynisk.  

Er regjeringen kanskje bare interessert i å fylle opp sin pengekasse? Uansett kan det postulerte styringsformålet med denne skattepolitikken ikke anerkjennes. I stedet for automatiske skatteøkninger ville det være behov for positive insentiver. For eksempel en øko-bonus for skroting av gamle kjøretøy, slik kjøretøyhandelen har etterspurt lenge. Det vil også stimulere økonomien og hjelpe forbrukerne.

Men på denne måten oppnås det motsatte: Med tanke på de betydelige prisøkningene vil mange bedrifter – dette underbygges av undersøkelser – fortsette å drive de gamle stinkers som rektor har erklært krig mot.

Det er også uforståelig at alternative teknologier som syntetisk drivstoff ikke spiller noen rolle i regjeringens skatteplaner. Bransjerepresentanter og bilistklubber kritiserer alt dette med rette. For å konkludere med ordene til Burkhard Ernst, styreleder i foreningen "Min bil": "Denne skattereformen er verken økologisk eller sosial fordi den blir utført på ryggen til de som er avhengige av bilene deres."