Fare for verkstedet?

Fare for verkstedet?

Å klage er vanlig praksis blant handelsmenn. Men for øyeblikket er den innenlandske bilindustrien ingenting å misunne. Ikke bare har nyregistreringene falt (med 3,8 prosent sammenlignet med året før), den pengetjenende ettersalgsvirksomheten har også falt med fire prosent. Hvis du tar i betraktning at mange bilforhandlere kun tjener noe gjennom ettersalgsvirksomhet og jobber med en salgsavkastning på under én prosent, så må du si: Nå er det på tide å sette i gang. For hvis dette økonomisk nødvendige grunnlaget går tapt for mellomstore bedrifter, blir det fort mørkt på de lokale verkstedene. Er det nå behov for panikk eller er det bare overdreven pessimisme? 

Hvem er berørt?

Først ønsker vi å finne ut hvilke selskaper som mest sannsynlig vil bli berørt. Andreas Westermeyer, administrerende direktør i Federal Guild of Automotive Technicians, vet svaret: "Mindre selskaper med opptil syv ansatte opererer for tiden meget vellykket. Den relativt høye egenkapitalandelen og følelsen av familie hjelper her." De store selskapene er også solid posisjonert og trenger ikke få panikk. "De mellomstore bedriftene der sjefen fortsatt ligger under bilen og jobber med ting er de vanskeligste," sier Westermeyer. Problemet: Slike bedrifter har allerede nådd en viss størrelse, noe som betyr en tilsvarende administrativ innsats. Men hvis administrerende direktør er opptatt med mekanisk arbeid og vanskelig kan ta seg av det store bildet, risikerer selskapet å spiralere nedover. For uten skikkelig regnskap, strategisk viktige avgjørelser til rett tid og eventuelt tøffe tiltak (stikkord: oppsigelse), truer det lille plusset raskt med å gå over i et fett rødt minus. Sakens kjerne: din egen økonomiske styrke. Mens små bedrifter kan operere ganske selvstendig, havner mellomstore bedrifter i økende grad i et hodelås med banker, produsenter og leverandører. Hvis kontantstrømmen kollapser uventet og over flere uker, blir konkursen truende nær.

Er bungling et problem?

Går lokale verksteder så dårlig på grunn av de mange feilene? Det er stor enighet her: Nei, det er altfor småskala og uorganisert til det. Federal Guild Master Friedrich Nagl: "Dessverre er det ingen offisielle tall om feiling. Men vi anslår at feiling utvikler seg omtrent parallelt med generell virksomhet." Årsakene til dette er mange, som mester i Wienerstatslauget Werner Fessl vet: "Botchen kan være billigere, men bilene blir mer og mer komplekse og kompliserte. Uten høyt spesialisert, dyrt utstyr og tilhørende spesialistkunnskap er det nesten umulig å reparere moderne biler. Dette begrenser mengden feil." I tillegg, som Martin Gertl, mester for bilteknikere i den tyrolske delstatslauget, bemerker, er bunglingen til en viss grad også veldig regional: "Her i dalene og på fjellet, hvor det noen ganger ikke er noe egentlig verksted noe sted, ja, det er uunngåelig bungling. Og det er praktisk talt umulig å rapportere alle bunglere." Werner Fessl bekrefter dette: "I Wien er bungling selvfølgelig også et tema, men i urbane områder er det mer merkbart og vil bli rapportert før eller siden. Derfor vil bungling etter min mening konsentrere seg om perifere transaksjoner som ulykker eller eldre kjøretøy." Oppsummert kan man si: Ja, feilen bidrar absolutt ikke til god verkstedvirksomhet, men den truer foreløpig ikke bilindustriens eksistens. 

Gi variabelt vær?

Dårlig vær er bra for virksomheten. Sterke vintre, våte, snødekte eller til og med isete veier er mer sannsynlig å føre til ulykker og plateskader enn lyse sommerdager. Milde vintre er ren gift for salg, spesielt i Østerrike. "Hvis overgangsperiodene er så lange og milde, så venter folk lenger med å skifte dekk og forårsaker mindre plateskader fordi veiene er ryddige og har godt veigrep. Hele bransjen mangler disse salgene," konstaterer Nagl. Det samme gjelder hagl. Hvis dette ikke skjer, vil bulkpusherne og mange kroppsbyggere stå uten arbeid.
Men hva må bilindustrien forberede seg på når det kommer til vær? Ingmar Höbarth, administrerende direktør i Klimafondet, har svar basert på den østerrikske statusrapporten om klimaendringer 2014, som over 240 lokale klimaforskere har jobbet med: "De ekstreme værhendelsene øker. Det vil komme mer nedbør nord for alpine hovedryggen, mens Kärnten vil være tørrere. Vintrene vil generelt være mildere, i stedet for høyere snø. I tillegg er Østerrike spesielt hardt rammet av klimaendringer. Det var en global temperaturøkning på 0,85 grader. Imidlertid har temperaturen over Østerrike steget med hele to grader siden 1880. Hvorfor er det slik? "Dette har med den lokale topografien å gjøre: fjellene varmes opp raskere når de ikke er dekket av snø og isbreer. Men siden isbreene trekker seg kraftig tilbake og snøen smelter raskere, blir det varmere enn gjennomsnittet," sier Höbarth.

Lavere kjørelengde?

Det er også interessant at alle våre kontakter har identifisert trenden mot litt lavere kjørelengde og lengre stopptider. Erik Papinski, Federal Guild Master of Body Builders: "Kunder kjører bilene sine lenger, ser det noen ganger som en investering og får visse skader eller detaljer reparert. Spørsmålet er bare når." Og her var alle enige: Selv mindre reparasjoner blir forsinket så lenge som mulig. Martin Gertl er ikke overrasket: "Bilen har ikke lenger samme betydning i dag som den gjorde i min ungdom. Litt skade her og der plager oss egentlig ikke i dag. Bilen har mistet for mye av sitt positive image. Og: Selv bedriftskunder har blitt mer økonomiske når det kommer til reparasjonsbestillinger." I tillegg, som Papinski tror, ​​er det færre og færre som reiser lange avstander i sine private biler, for eksempel på ferieturer over hele Europa. Werner Fessl fra Wien er enig og legger til: "Selv i et bymiljø mangler vi kundenes kilometer. Takket være velutviklede kollektivtransport- og bildelingsmodeller kan vi bli som skibransjen: Så fort utleieski kom, ble det en nedgang i skisalget."

Fessl ser også for mange overdrevne miljøverntiltak i bilindustrien: "For eksempel luftkondisjoneringstjeneste. Det er vanvittige krav til hvem, hvordan og med hvilken enhet man kan skifte kjølevæske, men ved en ulykke blir klimaanleggskjøleren raskt ødelagt og kjølevæsken slipper ut uhindret." Hvis du ser på tvers av våre landegrenser, kan du spørre deg selv hvorfor det er så stort oppstyr hos lokale bedrifter og hvorfor oljer og andre giftstoffer åpenbart drypper ned i bakken noen kilometer unna. Grenseoverskridende, europeiske tiltak og retningslinjer ser annerledes ut. Derfor, sier Fessl: "Mange lokale arbeidsplasser er avhengig av bilindustrien og også mye penger som brukes til å finansiere miljøvern. Hvis det forsvinner, vil vi sannsynligvis ikke lenger ha råd til miljøvern."

Er det ingen penger? 

Penger er et godt nøkkelord. Er reparasjoner for dyre for kundene og/eller mangler de penger? I ingen av spørsmålene våre var det så stor enighet som her: Ja, det er rett og slett ikke penger på kundebørsen.
Den dårlige økonomien bidrar til dette: Mange jobber er usikre på grunn av de pessimistiske økonomiske utsiktene. Den lille inntektsøkningen spises opp nesten umiddelbart av den kalde progresjonen og levekostnadene stiger jevnt og trutt. Erik Papinski sier ærlig: "Det er rett og slett ikke nok penger. Folk venter og bruker dem ikke. Se bare på timeprisene: rundt 120 euro for en time arbeid på verkstedet er rett og slett for mye for folk." Det er egentlig ikke noe mer å legge til, men vi ønsker ikke å la emnet ende på en så pessimistisk tone. Derfor begynte vi å lete etter løsninger. Men svarene var ikke særlig oppmuntrende. "Hvis vi hadde et klart løsningsforslag, ville vi implementert det umiddelbart," sier Martin Gertl. Erik Papinski bringer en annen komponent inn i bildet: "Krisen har endelig nådd sluttforbrukeren. Politikerne prøver å hjelpe - men kun på anledningsrelatert grunnlag. Her bør det rettes mer oppmerksomhet mot de lokale SMB enn til de få store industribedriftene vi har." For – og det er kanskje også litt rart – vi hører og leser alt for ofte at en økonomiminister for eksempel aldri blir lei av å understreke at SMB er ryggraden i den lokale økonomien. Det er bare rart at denne ryggraden av alle ting knapt får den støtten den faktisk trenger.

Litt tankevekker fra Erik Papinski: Kanskje bedrifter bør få mer personlig ansvar igjen og få færre reguleringer, noe som betyr enorme økonomiske byrder for mange bedrifter. For å gjøre dette, effektivisere det administrative apparatet og hjelpe de som virkelig sikrer landets inntektsbringende forbruk i det daglige: de ansatte. Hvis fru Müller har mer penger i lommeboken i slutten av måneden, har hun også råd til den årlige bilservicen.

Undersøkelse og ekspertkommentar Sebastian Huchler, GfK

I forrige måned spurte vi hvordan bransjen vurderte utviklingen av nyregistreringer for 2015. Etter et klart resultat med overveiende negative vurderinger, der kun 21 % forventer oppgang, ønsket vi nå å vite hvordan forhandlere og verksteder vurderer den nærmeste fremtiden i verkstedbransjen: Bransjen har en tendens til å være noe mer optimistisk når det gjelder verkstedvirksomhet enn når det kommer til en oppgang på minst 28 %, mens det kommer til en oppgang på minst 28 %. 71 % har en (ganske) negativ vurdering for det kommende året. Andelen «ekte» pessimister er ikke så stor: Bare 13 % er sikre på at det ikke går oppover. Med 28 % optimister kan man selvsagt ikke snakke om rosenrøde utsikter for 2015, men man kan bare håpe at det snart begynner å se opp igjen etter denne vedvarende tørre perioden. (Undersøkelsesperiode: 17.-24. november 2014, antall respondenter: 342 bedrifter)