Klokken er fem over tolv.

Klokken er fem over tolv.

Bilindustri: Fru Kresch, kan Remus kalles verdens markedsleder?
Angelika Kresch:Jeg liker ikke å snakke om oss i superlativer. Vi er en nisjeaktør og, som de sier, vi er verdensmarkedsleder på det. Vi har flere forretningsområder: Hos Remus er det ettersalgsområdet og OEM-virksomhet i motorsykkelsektoren. Hos Sebring er kjernen OEM-virksomheten i personbilsektoren. På OEM-området fokuserer vi imidlertid på high-end-segmentet; våre kunder inkluderer Mercedes-Benz, Porsche, McLaren, Bentley, Aston Martin, Lamborghini.

Veien dit var absolutt ikke alltid lett.
Nei, ikke i det hele tatt. Høsten 2008 ble vi hardt rammet av den globale økonomiske krisen. Fra fredag ​​til mandag – en helg – falt ordrene våre med 70 prosent. Først trodde IT-avdelingen vår at det var en systemfeil, men da vi tok kontakt med kundene våre på telefon ble det klart at det egentlig var snakk om kanselleringer. Det var helt uforutsigbart og truende med å eksistere. Heldigvis klarte vi å kjempe oss gjennom denne depresjonen. Jeg sa da at restitusjonsperioden ville vare til 2014. Dessverre hadde jeg nesten rett: det var først i 2013 at det var et halvveis godt år igjen, så det tok litt tid før vi svelget denne store biten og fordøyd den helt.

Remus feirer 25-års bedriftsjubileum i år. Ville du ha trodd i 1990 at du ville vært der du er i dag?
Nei. Forretningsmodellen vår var annerledes. Vi planla med maks 80 ansatte. Vi ønsket å ha en liten, fin, familiebasert bedrift der alle kjenner alle andre. Den gang bråket jeg fortsatt: Ha aldri et tresifret antall ansatte. Men for det første blir det annerledes og for det andre enn du tror.

Du sysselsetter for tiden rundt 640 personer, er en stor aktør innen bilforsyningssektoren og en vellykket gründer. Mange lokale selskaper klager over Østerrike som forretningssted. Hva går galt?
Siden den økonomiske krisen i 2009 har Østerrike gjort mye galt, nemlig ved å «grave hodet i sanden» og ikke ville endre noe. Politikken beveger seg ikke i det hele tatt. Vi faller bak på alle rangeringer, mister i økende grad kontakten og gjør fortsatt ingenting. Ser man på hvor mange kjente industribedrifter som flytter sine produksjonssteder fra Østerrike, vil man se at klokken allerede er fem over tolv. Og hvis de ikke-lønnede lønnskostnadene deretter reduseres med 0,1 prosent (merk: den trykte utgaven av KFZ Wirtschaft 11/2015 sa «én prosent», men det riktige svaret er «0,1 prosent som i intervjuet her), så kan jeg ikke engang smile. Vi snakker om syv eller åtte euro per ansatt. mye penger og bygge en fabrikk Åpning i Bosnia for å produsere arbeidsintensive deler der Vi har en eksportandel på 95 prosent. Det har ingenting med profittmaksimering å gjøre.

I Bosnia er folk sikkert glade når et selskap som Remus kommer...
Folk blir oppfattet veldig forskjellig i Bosnia, hvor politikere prøver å tiltrekke seg bedrifter. Selv om det ikke er penger til finansiering, gjør de sitt beste på administrativ basis og gir passende bistand. Det er bare en annen type verdsettelse.

Er det kvalitetsforskjeller mellom bosnisk og østerriksk produksjon?
Nei, definitivt ikke. Som sagt produserer vi foreløpig kun arbeidskrevende deler i Bosnia. Vi har trent de ansatte i Bosnia veldig godt og de er også veldig lærevillige. Vi har veldig flinke fagarbeidere der.

Er dette bare en svikt i politikken eller er det også til en viss grad at de migrerende selskapene har skylden for å ignorere lokaliseringen?
Vel, politikerne må legge rammebetingelsene. Hvis disse ikke lenger stemmer, må du som gründer ta konsekvensene. Og hvis enhetslønnskostnadene våre har forverret seg så massivt sammenlignet med Tyskland siden 2009, så er det ikke gründerne, men politikernes feil. Og jeg vet allerede at den østerrikske beliggenheten ikke kan konkurrere med Asia. Men hvis jeg ikke lenger kan holde tritt med Tyskland, så vil hytta brenne. Og politikere står fortsatt frem og sier at vi er verdenseksportmestre og at vi er så store, uten å kjenne igjen tidens tegn. Eller politikere vil rett og slett ikke gjenkjenne dem – jeg vet ikke.

Vil denne elendigheten påvirke Østerrike som forretningssted i fremtiden? Kanskje østerrikeren allerede er for full?
Vi er allerede midt i det. Arbeidsledigheten stiger og øker. Men det spiller ingen rolle, la oss bare ta på oss litt mer gjeld, det spiller ingen rolle. Noen vil betale for det. Eller ikke. Vi østerrikere er lei oss og den trente østerrikeren tror at staten vil ta vare på ham uansett. Går det annerledes, blir han overrasket. Dette er ikke bra for samfunnet. Samtidig mangler vi fagarbeidere som ingeniører, mekatronikkingeniører og sveisere.

Har det blitt vanskeligere å finne gode fagarbeidere i Østerrike de siste 25 årene, eller var det et problem allerede på 1990-tallet? Hvordan kunne dette rettes opp?
Det var et problem den gang også. Men ting blir verre, og selvfølgelig spiller også den demografiske utviklingen inn. Uansett kunne jeg umiddelbart ansette 50 markedsføringsfolk og 100 regnskapsførere. There are endless people in the area of ​​commercial professions and marketing and we would also have enough unskilled workers. Men det er en reell mangel på kvalifiserte teknikere. Fra industrien i Steiermark, som jeg er avdelingsleder for, prøver vi å få flere jenter inn i tekniske yrker. Og vi lykkes delvis med det, men fortsatt ikke nok etter min mening. På den annen side prøver vi også å spørre AHS-kandidater om de kunne tenke seg å gå i lære etter skoletid, f.eks. B. ønsker å jobbe som mekatronikkingeniør. På den ene siden nyter de godt av en forkortet læretid og på den andre siden høyere lærlingekompensasjon.

Hvordan mottas dette tilbudet?
Det er fortsatt vanskelig for øyeblikket fordi vi bare er helt i begynnelsen. Vi går på skoler og presenterer modellen, men vi har foreløpig ingen kvalifiserte spesialister som er utdannet på denne måten. Så snart de første har fullført læretiden og kan derfor tjene som eksempler på beste praksis, vil det sikkert være lettere for da snakker ungdommen til ungdommen. Så vi må bare fortsette å jobbe til ballen virkelig begynner å rulle.

Lærer Remus selv også lærlinger?
Ja, selvfølgelig. Dette får oss til å innse hvor mye utdanningssystemet vårt dessverre svikter. For 25 år siden hadde vi en prøve for lærlingene våre, som vi nå har måttet tilpasse til lavere nivå for å gjøre den farbar. Ellers hadde vi bare blitt frustrerte. Men vi stilte ingen supervanskelige spørsmål den gang. Samfunnet vårt må og bør strebe etter at utdanning skal være det høyeste gode og ikke spare på det. Vi faller lenger og lenger bak i internasjonal sammenligning. Hva gjør politikerne med det? Ikke noe. Vi sover og ser på.

Og hva med videreutdanning i bedriften?
Vi streber etter å tilby etterutdanningsmuligheter. Sannsynligvis vil det i fremtiden være slik at enkelte universitetsopplæringskurs for ansatte også må støttes økonomisk. Dette gjør vi allerede til en viss grad, med den ansattes tilsvarende engasjement for bedriften. Dette er selvfølgelig bare mulig hvis noen har tid til å gjøre det. Personer med familie synes det er vanskelig å finne denne tiden, men det er lettere for yngre ansatte.

Om emnet forskning og utvikling: Hos Remus er FoU-avdelingen fortsatt basert i Østerrike, ikke sant?
Ja, for oss er ikke emigrasjon i dette området et problem i det hele tatt, men det er et problem generelt. Forskning og utvikling er svært viktig i Steiermark og utgjør fire prosent av BNP – et veldig godt tall. Det er imidlertid problematisk for en lokasjon dersom produksjonen settes ut. Når dette er borte, vil også forsknings- og utviklingsavdelingen flytte lettere unna, da disse to divisjonene er tett sammenvevd. Derfor er min store bekymring at vi i økende grad vil miste FoU-avdelingene. Og vi vil ikke kunne leve av å klippe hverandres hår.

La oss gå tilbake til bilen. I kjølvannet av den såkalte utslippsskandalen heter det i tyske medier at leverandørene skal betale prisen. Hvordan ser du det?
Det påvirker oss ikke fordi vi leverer sportseksosanlegg til modeller som ikke er berørt av det. Generelt tror jeg ikke det er mulig å presse leverandørenes priser lenger, da de sikkert allerede har regnet ekstremt hardt.

Nøkkelord elektromobilitet. Kommer Remus fortsatt til å produsere sportseksosanlegg om 30 år?
Vi har utviklet et lydsystem for elektriske kjøretøy, og vi ser frem til mer elektrisk mobilitet. For øyeblikket er antallet elbiler fortsatt beskjedent. Jeg tror vi om fem til ti år også vil selge mye med elbiler, men bensin- og dieselmotorer vil ikke forsvinne fra verdens veier med det første fordi det ikke er mulig rent logistisk. Om ti eller 15 år vil det være en sameksistens, men som våre kunder forteller oss, vil ikke bensinmotoren forsvinne. Likevel jobber vi videre med passende lydanlegg, men ikke med høyeste prioritet.

Undersøkelser viser at unges interesse for bil blir mindre og mindre. Er det i det hele tatt mulig å selge en sportseksos til dette klientellet?
Vel, ting har endret seg siden 1990-tallet, det er helt klart, men det kommer også an på målgruppen. Spesielt i motorsykkelsektoren er det også middelaldrende som nå kjøper motorsykler og oppgraderer dem med alt tilgjengelig tilbehør fordi de ikke hadde råd da de var unge. Og kravene til en sportseksos har endret seg siden 80- og 90-tallet. Og jo strengere lovene er, det vil si jo stillere kjøretøyene må være, jo mer tenker sluttforbrukeren på å høre noe. Et kjøretøy vil alltid være forbundet med lyd. Det er bra for oss. Antall kjøretøy solgt til ungdom har selvfølgelig gått ned, helt sant. Men prosentmessig har ingenting endret seg i vår målgruppe. Det totale antallet i Sentral-Europa har gått ned. Derfor er vårt ettersalgsfokus primært på USA og Asia.

Hvordan kommer Remus dit?
Veldig bra. Spesielt i Kina. Disse markedene kjenner ikke engang våre europeiske regelverk. De vil ikke bare ha lyd, de vil ha lyd pluss. Begge markedene er veldig bra for oss.

Motorsykkelmarkedet er svært konkurransedyktig, det er mange leverandører av eksosanlegg. Det føles som om det er mer og mer tilgjengelig når det kommer til biler, spesielt i det rimelige segmentet. Hva er Remus-strategien her?
Vi tilbyr meget høy kvalitet til en veldig god pris og det kommer vi ikke til. Vi vil ikke lage en billig jernbane. Det ville ikke være bra for merkevaren og ville ikke være i tråd med vår forretningsmodell.

Kan Remus vokse enda mer i fremtiden?
Ja, definitivt. Vi har mange veldig gode muligheter for ekspansjon, og vi vil takle disse steg for steg.

Til slutt vil jeg spørre deg hvordan du ser for deg Remus Sebring-gruppen om 20 eller 30 år. Hvem skal da lede selskapet? Barna deres? Vil du synes det er vanskelig å gi slipp?
Barna har vært i bedriften lenge og gjør en veldig god jobb. Jeg hadde ikke forventet at det skulle være så jevnt. Jeg og mannen min er i ferd med å overlevere den bit for bit og vi går så av med pensjon når den tid kommer. Men det er ingen melankoli involvert; snarere er det som dominerer den store gleden over at barna har det så bra. Det fungerer nok så bra fordi på den ene siden har alle sitt eget ansvarsområde og det er ingen overlappinger, og på den andre siden har vi ikke noe press, og derfor kan denne prosessen skje problemfritt.