eFuels kan bli klimapolitikkens jack-of-all-trades

eFuels kan bli klimapolitikkens jack-of-all-trades

Dette tallet er imponerende: eFuel Alliance Austria hadde mer enn 100 medlemmer før den offisielt eksisterte. For det er først tilfelle nå, etter at stiftelsesmøtet fant sted i Wien. Og samtidig ble det annonsert et spennende prosjekt: det som sies å være det mest innovative kraft-til-væske-anlegget i Europa bygges på AVL List-nettstedet i Graz, som skal sette standarder for produksjon av eFuels (syntetisk drivstoff som produseres av vann og karbondioksid ved bruk av elektrisitet). 

«Hvis Østerrike reduserer sine CO-utslipp innen 2030, slik den europeiske klimaloven krever₂"Hvis vi ønsker å redusere utslippene med 48 prosent, er det ingen vei utenom den raske markedslanseringen av e-drivstoff," sier Jürgen Roth, administrerende direktør i den nystiftede østerrikske eFuel Alliance. Han ønsker imidlertid ikke å skape konkurranse mellom ulike teknologier eller til og med demonisere e-mobilitet. "Vi trenger begge deler, e-mobilitet og klimanøytralt drivstoff, det er ikke et enten/eller, men et både/og. Begge teknologiene til sammen skaper mer enn én alene."

Mer enn en nisje

Roth ser på eFuels, som drives av grønn strøm, vann og en bærekraftig karbonkilde og derfor er klimanøytrale, som mer enn bare et nisjeprodukt for luftfart eller skipsfart. Noen ganger blir de avskjediget som sådan av politiske aktører.

Bare i Europa vil minst 200 millioner biler ha diesel- eller bensinmotor i 2030, anslår E-Fuel Alliance, som på europeisk nivå inkluderer ikke bare oljeselskaper, men også Bosch, Mazda og Iveco, samt postvesenet og WKO i Østerrike. For ikke å snakke om land i den tredje verden, som fortsatt er et stykke unna fungerende elektromobilitet med tilhørende omfattende infrastruktur, og hvor det på den annen side ville vært mye enklere å bytte til eFuels.

Mange fordeler

Fordelene med disse nye drivstoffene er åpenbare: du kan overta hele infrastrukturen til konvensjonelt drivstoff og levere de eksisterende motorene til biler med forbrenningsteknologi på en klimavennlig måte. I tillegg har flytende form av eFuels praktiske fordeler, fremfor alt at drivstoffet har høy energitetthet og fremfor alt kan lagres og transporteres.

Og likevel blåser det en hard vind mot tilhengerne av denne teknologien, matet av mange fordommer, som Allianz understreker: De vanligste argumentene mot eFuels er at de er for dyre, ineffektive og at det generelt er alt for få eFuels tilgjengelig.

eFuel Alliance vil gjerne sette slike påstander i perspektiv: "Det faktum at eFuel er enda dyrere i dag enn konvensjonelt drivstoff taler ikke imot dem, fordi de bare er i begynnelsen av utviklingen," understreker Stephan Schwarzer. Energieksperten, som inntil nylig ledet miljø- og energipolitisk avdeling ved det østerrikske handelskammeret, fungerer nå som administrerende direktør for eFuel Alliance Austria. Det vil endre seg så snart masseproduksjonen starter. På mellomlang sikt vil eFuels absolutt være konkurransedyktige med konvensjonelle drivstoff.

Det jobbes også med å bedre energikravene, og eFuels har også den effektivitetsfordelen at de som nevnt kan lagres og transporteres, slik at de er svært effektive i et helhetlig perspektiv.

eFuels laget i Østerrike

En ny teknologi laget i Østerrike vil snart bidra til å øke effektiviteten: et power-to-liquid (PtL) system skal bygges på lokasjonen til drivspesialisten AVL List i Graz innen 2022. 1 MW PtL pilotanlegget vil i fremtiden produsere syntetisk brensel ved bruk av grønn elektrisitet, fornybar hydrogen og karbondioksid (CO2). Disse drivstoffene skal da kunne viderebearbeides til eFuels.

Potensialet er enormt, sier Jürgen Roth, som er med som investor. Samlet sett er prosjektet verdt et tosifret millionbeløp. I følge Roth kunne 240 millioner liter i 2030 genereres i Østerrike ganske enkelt ved å bruke overflødig elektrisitet fra fornybare kilder. Teoretisk sett kan teknologien selvsagt eksporteres til andre land, spesielt de som har mye mer vind- og solenergi tilgjengelig på grunn av klimaendringer. Og ifølge Roth kan Østerrike posisjonere seg som teknologileder her.

Priser under 2 euro per liter

Gjennom energigjenvinning skal anlegget i Graz fungere ekstremt effektivt, mye mer effektivt enn sammenlignbare anlegg som drives av tyske multinasjonale selskaper. Ifølge Roth vil priser på to euro per liter eller enda lavere være mulig, og gitt de stigende prisene på konvensjonelt drivstoff, vil disse sannsynligvis ikke lenger avskrekke noen i 2030. Systemet i Graz vil i første omgang bli brukt til demonstrasjonsformål, med den første dråpen drivstoff som forventes å strømme i slutten av 2022. Etter det ville skalering være relativt enkel og rask. Fra 2025 kunne det også bygges anlegg internasjonalt. "Østerrike kan virkelig utvikle seg til å bli en innovasjonsleder her," sier Roth, men mangler for øyeblikket politisk støtte. Lederen av alliansen er sikker: "eFuels kan bli jack-of-all-trades i klimapolitikk."

Schwarzer legger til: "Vi må gå fra å snakke til å gjøre. Det er få tiltak som kan gjøre så mye forskjell i klimapolitikken som eFuels."

En aktuell undersøkelse fra Market Institute viser at eFuels kan være en løsning: To tredjedeler av østerrikerne tror ikke at elbiler vil fortrenge forbrenningsmotorer i nye registreringer innen 2030. Følgelig ser 80 prosent av de spurte behovet for å konvertere kjøretøy med forbrenningsmotor til klimanøytralt drivstoff. På steder der elektrifisering ikke er så lett, som lastebiler og busser, anleggsmaskiner eller til og med veteranbiler, er eFuels et fyrtårn av håp. Det er rundt 260 000 av de sistnevnte bare i Østerrike. Selv slike nisjeapplikasjoner har stort potensial. Anlegget i Graz vil nå være rettet spesifikt mot å forbedre energieffektiviteten i produksjonen og vil være en virkelig milepæl.