E-mobilitet: Hvor står Østerrike egentlig?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Elektrifiseringen av veitransport og den tilhørende transformasjonen av bilindustrien gjør gode fremskritt. Men hvor er egentlig Østerrike og hvor er det på vei? Bilindustrien tar status. 

Die Elektrifizierung des Straßenverkehrs und damit einhergehend die Transformation der Autoindustrie schreiten munter voran. Aber wo genau steht Österreich und wohin geht die Reise? Die KFZwirtschaft macht eine Bestandsaufnahme. 
Elektrifiseringen av veitransport og den tilhørende transformasjonen av bilindustrien gjør gode fremskritt. Men hvor er egentlig Østerrike og hvor er det på vei? Bilindustrien tar status. 

E-mobilitet: Hvor står Østerrike egentlig?

Så langt i år er det registrert over 17.000 nye elbiler i Østerrike. Det er allerede flere enn året før: Totalt ble det kjøpt inn 15 972 elbiler i 2020. Sammenlignet med tilsvarende periode ved utgangen av juli var det en økning på 195,4 %. Det betyr at 11,2 prosent av alle nyregistreringer er elektrisk drevne biler. Det totale antallet elbiler utgjorde 59 289 kjøretøy ved utgangen av første halvår 2021. 

Det var forøvrig flest nyregistreringer i år i Øvre Østerrike med 3.430 enheter, etterfulgt av Niederösterreich og Wien. Burgenland ligger i bunn når det gjelder elbiler, hvor det er registrert færre enn 500 nye kjøretøy i år. 

Parallelt med bilsalget vokser også ladeinfrastrukturen raskt: Det er nå rundt 8600 offentlig tilgjengelige ladepunkter i Østerrike. "Dette plasserer Østerrike i den øverste tredjedelen av Europa," sier Andreas Reinhardt. Den nye styrelederen i Federal Association of Electromobility Austria (BEÖ) ønsker å videreføre utvidelsen av ladeinfrastrukturen. Foreningen representerer interessene til elleve energiselskaper i Østerrike. "Det neste viktige steget er den raske utvidelsen av private lademuligheter i underjordiske parkeringshus i leilighetsbygg." 80 til 90 prosent av elbilene lades hjemme eller på bedriftsparkeringen, hvor de står lenge. BEÖ-sjefen ser et «behov for lovgivningsmessige handlinger» på dette området: Fra januar 2022 – ikke minst på grunn av innsatsen fra BEÖ – bør juridiske hindringer være en saga blott, og den påfølgende installasjonen, for eksempel av en intelligent wallbox i leilighetsbygg, bør forenkles betydelig. 

"Vi forventer en betydelig økning i privat ladekapasitet her," sier Reinhardt. Med tanke på den forverrede klimasituasjonen trengs det nå enda mer fart for at energiomstillingen i transport skal kunne lykkes sammen. "En storstilt felttest i et boligkompleks i Linz demonstrerte nylig meget imponerende hvor egnet elektromobilitet er til hverdagsbruk. I seks måneder byttet 51 husstander ut forbrenningsbilen sin med en utslippsfri elbil - og var begeistret. I denne felttesten, som ble støttet av Wiens teknologiske universitet og utført av Linz AG for å bevise en del av elbilen med partnere, kan vi fullføre 50 prosent av elektriske kjøretøyer. oppnås uten problemer ved bruk av intelligent ladestyring er gjennomførbart, sier BEÖs styreleder. 

Heimo Aichmaier ser også Østerrike på rett vei. Aichmaier er en av landets fremste eksperter på e-mobilitet. Han har jobbet med temaet siden 2004, jobbet for transportdepartementet i årevis, leder den østerrikske Mobile Power industrialliansen og er administrerende direktør i selskapet Smart Mobility Power. Denne gir råd til bedrifter om implementering av e-mobilitet, lager undersøkelser og analyser, tilbyr kvalifiseringstiltak og spesiell programvare for å bestemme spesifikke behov, samt arrangementskonsepter. 

Men hva er de største utfordringene for å fremme e-mobilitet ytterligere? "Ladeinfrastrukturen har erstattet rekkevidde som den største utfordringen med å implementere e-mobilitet," sier Aichmaier. Han ser også privat sektor som en avgjørende faktor: Enhver uklarhet rundt installasjon av ladesystemer i boligbygg eller garasjer vil føre til stor usikkerhet. "Vi må tråkke på gassen," sier eksperten, som privat deler en Mazda MX 30 og en BMW iX3 med sin kone. Eksperten ber også lovgiver om å redusere kompleksiteten, og argumenterer for mindre byråkrati. Det er gledelig at ladepunktregisteret ikke lenger bare skal spesifisere adressen til ladepunktene, men også informasjon om teknisk infrastruktur (plugger, ytelse osv.) samt pris og betalingsmåte. 

Østerrike i EU-sammenligning

Sammenlignet med EU kommer Østerrike faktisk ikke dårlig ut i det hele tatt når det gjelder den aktuelle ladeinfrastrukturen – også i forhold til veinettet. Ifølge bilprodusentforeningen ACEA er det 6,1 ladepunkter for hver 100 kilometer vei her i landet. Dette gjør Østerrike til nummer 5 i Europa. Til sammenligning: i Latvia og Hellas, som er nederst på listen innenfor EU, er det bare 0,2 ladepunkter per 100 kilometer. Det betyr at du i snitt må kjøre 500 kilometer før du finner en ladestasjon. Selvsagt er det fortsatt mye rom for forbedringer i Østerrike: Tyskland har allerede 19,4 ladepunkter per 100 kilometer, og Nederland, som frontløper, har til og med 47,5. 

Faktisk, ifølge eksperter, er det fortsatt mye behov for handling og utdanning i Østerrike: "Kablene må gå dit bilene er, og de må ikke være overdimensjonerte," sier Aichmaier i et intervju med bilindustrien. I de fleste tilfeller blir linjer som faktisk ikke er nødvendige, automatisk valgt. – Hvis noen for eksempel setter opp ti parkeringsplasser med ladestasjoner, trenger de ikke nødvendigvis 11/22 kW ti ganger. Som regel er ikke alle ti bilene der samtidig, de kan ofte bare teknisk sett bruke mindre og de trenger ikke alltid lades fra null til 100 prosent samtidig, sier e-mobilitetseksperten. Her kan du spare mye penger fordi de tilsvarende kablene ikke alltid må legges. 
Generelt er det viktig å lage individuelle konsepter og bestemme nødvendig ytelse og infrastruktur. Elektrisitetsløsninger ville også blitt mer individuelle og desentraliserte, for eksempel gjennom samhandling med solcelleanlegg eller bufferlagring. Ifølge Aichmaier åpner det seg også nye forretningsområder her. 

Generelt sett, til tross for forståelse for at mange verkstedoperatører har frykt for fremtiden på grunn av lavere vedlikeholdskostnader, for eksempel på grunn av manglende oljeskift på elbiler, ser han også muligheter for nye inntektskilder. Hans tips: "Du bør følge kabelen og se hvilke tjenester som er tilgjengelige." Dette starter med levering av ladeinfrastruktur frem til service av samme, som kan utføres med en elektriker i teamet. 

Det er ingen grunn til å bekymre seg for strømforsyningen: «Det er ikke elbilene som stresser nettverkene våre», sier Aichmaier. I privat sektor utføres lading ofte ved bruk av vanlig strømtilkobling – «batterisparende og nettverksvennlig». Og uansett: Selv om alle biler teoretisk sett ble byttet ut i et strekk, ville det ifølge eksperten kun kreve 20 prosent mer strømkapasitet. Faktisk går overgangen til "plug-in kjøretøyer" gradvis. Og derfor er en utvidelse av nettverkene bare nødvendig i visse områder. I tillegg lades mange biler over natten, der det uansett er nok kapasitet. 

Det vil ikke svikte på grunn av elektrisiteten

BEÖ-sjef Reinhardt sier: "For øyeblikket legges det til betydelig mer generasjonskapasitet som vind- og solcellesystemer i Østerrike enn elektrisiteten som kreves av de nylig igangsatte elbilene." Og det vil forbli slik en stund: "Hvis vi erstatter alle rundt 5 millioner biler med elbiler, vil strømforbruket øke med 18 prosent i løpet av de neste 40 årene, det er en overkommelig oppgave." Det som derimot er sant, er: "Strømmen som kreves – hvis alle elbilister kobler til bilene sine samtidig om kvelden – vil utgjøre utfordringer for strømnettet." Her vil det ifølge Reinhardt kreves investeringer og intelligente løsninger for at mange elbiler skal kunne lades samtidig. "Vi snakker imidlertid om en periode på 30 til 40 år hvor nettverksutvidelsen må finne sted." Han ser selvsagt ikke faren for forsyningshull. Energileverandørene betalte tidlig ut forskudd og har etablert et østerriksk-dekkende nettverk av ladepunkter, som utvides ytterligere. 

Ifølge Aichmaier er rekkevidde ikke lenger et problem. Og ikke bare fordi batteriteknologiene er videreutviklet: "Vår siste undersøkelse om temaet viste at 91 prosent av reisene på en arbeidsdag er mindre enn 100 kilometer. Over to tredjedeler av reisene som kjøres elektrisk på arbeidsdager er til og med mindre enn 50 kilometer," rapporterer Smart Mobility Power-sjefen om en studie utført av selskapet hans. Og selv i helgene ville bare én prosent av de spurte kjørt mer enn 300 kilometer. "I Niederösterreich, hvor lengre distanser har en tendens til å måtte tilbakelegges, er den gjennomsnittlige totale kjørelengden rundt 60 kilometer per dag," sier Aichmaier. Alle disse avstandene er ikke noe problem i det hele tatt for elbiler. 

Og hvordan vil markedet utvikle seg videre? BEÖ-sjef Reinhardt forventer ytterligere rask vekst: "Vi er i begynnelsen av en mobilitetsovergang: elektriske motorer passerer dieselmotorer! Denne trenden er drevet av ulike økonomiske insentiver, fra kjøp av en elbil til promotering av private ladestasjoner. Og i tillegg, med utvalget av modeller som er egnet for daglig bruk, er befolkningens tillit til alternative kjøreformer også." Når det gjelder nyregistreringer av elbiler, ligger Østerrike allerede godt over prognosene, som er basert på å nå klimamål.