E-mobilitet er ennå ikke den endelige løsningen
TU-professor og Fraunhofer-administrerende direktør Wilfried Sihn tror at Corona vil forandre verden permanent, at du snart kan få en bil i gave og at ledere trenger nye metoder. Han ser foreløpig fortsatt svakheter ved e-mobilitet.

E-mobilitet er ennå ikke den endelige løsningen

Biløkonomi:Professor, tror du at koronakrisen har langsiktige effekter? Eller vil vi til slutt gå tilbake til normaliteten før krisen?
Wilfried Sihn:Nei, den nye virkeligheten blir annerledes. Det vi har opplevd vil ha innvirkning. For eksempel på reiseatferd, her til og med massive effekter. Jeg synes synd på AUAene i denne verden, nivået før krisen vil ikke nås igjen når som helst snart. Fordi vi har lært å bruke eksisterende teknologier for kommunikasjon og vil ikke lenger fly til Hamburg eller noe annet sted for hvert møte, uansett hvor kort det er. Dette gjelder selvsagt også andre transportmidler som biler. Hjemmekontor vil også forbli i en eller annen form.
Og hva lærer du av krisen?
Lærdommen er denne: før krisen er etter krisen! Intervallene mellom store kriser – det være seg politiske, økonomiske, medisinske eller økologiske kriser – har gått ned de siste tiårene. Vi må tilpasse oss dette, til større dynamikk og fleksibilitet. De gode gamle dagene i en vakker, stabil verden er over.
Dette gjelder også bilindustrien, som er i radikal endring. Hvordan bør dette vurderes?
Vi opplever en transformasjonsprosess uten sidestykke, men vi må holde oss til sannheten. Sannheten er at billedere ikke plutselig oppdaget sin grønne samvittighet. Du sa ikke plutselig «Vi vil redde verden med e-mobilitet». Snarere er endringen mot e-mobilitet politisk motivert. Lederne har forstått at det ikke er noen annen måte å få det nødvendige flåteforbruket under kontroll og at EUs straffer for manglende overholdelse vil bli for dyre.
Er elbil siste utvei?
Det er ingen vei utenom e-mobilitet lenger. Og denne tilnærmingen er grunnleggende riktig. Men også her må man holde seg til sannheten og se helhetlig på saken. Man må ta hensyn til skadene som oppstår under batteriproduksjon, som spenner fra råvarer til barnearbeid. Avhending eller resirkulering av batteriene er ennå ikke løst. Og da oppstår selvfølgelig spørsmålet om hvor strømmen kommer fra. I Tyskland er for eksempel andelen grønn strøm bare rundt 45 prosent. Forbruksalgoritmen er også helt urealistisk; elektrisitetsandelen til hybridbiler verdsettes uforholdsmessig. Og så er det problemet med den utilstrekkelige ladeinfrastrukturen. Så med den nåværende statusen er e-mobilitet absolutt ikke slutten.
Hva betyr denne transformasjonen for bilindustrien?
Det blir ingen vinner inntil videre! I de neste 30 årene vil ulike systemer eksistere side om side i Europa. Fra dagens perspektiv forblir bensin og diesel på 40 til 50 prosent markedsandel fordi det er regioner der det ikke er noe annet. Det vil også være syntetisk drivstoff. Så har vi i tillegg til rene elektriske kjøretøy interimsløsninger via hybrider – selv om bruken av to systemer samtidig absolutt ikke er slutten. Men i dag representerer hybridløsninger rundt 95 prosent av alle elektriske kjøretøy i Europa. Tross alt er hydrogen et problem, spesielt innen lastebiler og busser. Ulike teknologier vil fortsatt eksistere, selv om andelen rene elektriske kjøretøy vil øke.
Hvilken markedsandel vil elbiler ha i 2050?
Fra dagens perspektiv rundt 50 prosent.
Er det også behov for en ny type leder?
Absolutt. Når det kommer til transformasjon kan du ikke bare tenke på elbiler, du må ta hele mobilitetsprosessen i betraktning. Mange unge antar at de om noen år ikke lenger vil eie bil. De tror vi eldre er dumme: vi kjøper en dyr bil, 95 prosent av den står i en garasje og vi betaler bare for den igjen. Det er vanskelig å argumentere mot det! Så det blir nok flere og flere delebilmodeller. Men som leder trenger du også en ny lederstil, vekk fra den gamle skolens maksime «Sjefen har alltid rett». Det trengs en ny bedriftskultur; du må motivere og inspirere ansatte og også ta hensyn til balansen mellom jobb og privatliv. Folk pleide bare å le av det. Kort sagt er det behov for nye styringsmetoder. Det er dette vi prøver å formidle i MBA Automotive Industry.
Hva må bilbedrifter, som for det meste drives som små og mellomstore bedrifter, forberede seg på?
Er det fare for nedgang i salget på verkstedet? Og hvor ser du muligheter? Hver endring gir også muligheter, men du må følge med i transformasjonsprosessen. Dette gjelder også leverandører. Ta Schaeffler. De har forvandlet seg fra en maskinvareleverandør til en teknologigruppe. Det vil være vinnere og tapere. Dette gjelder også bilforretninger og verksteder. Bilen er i ferd med å bli en bevegelig smarttelefon på fire hjul – kunnskapen beveger seg bort fra den klassiske mekanikeren og mot programvare. I bilhandelen derimot, må den gamle tankegangen om at kunden rett og slett må signere nede til høyre og det er det, forlates. Du tjener penger på tjenester etter salg, men ikke på selve salget. Jeg kan til og med tenke meg at du om ti år får en bil i gave. For å gjøre dette må du signere en strømforsyningskontrakt. Med smarttelefoner hadde du ikke trodd tidligere at du skulle få dem gratis.