Motorprofessorens drømmebiler

Motorprofessorens drømmebiler

Bernhard Geringer er en etterspurt mann. Som ekspert på forbrenningsmotorer samt nåværende og fremtidige alternative drivløsninger, blir han for tiden stadig booket til forelesninger og bedt om å gi fremtidige scenarier for individuell mobilitet. "Det er veldig spennende det som skjer akkurat nå," sier han, synlig spent. For en tekniker som ham er dagens hektiske aktivitet i kjøretøyprodusentenes forsknings- og utviklingslaboratorier den rene livseliksiren.

Bakgrunnen: Lovgivere legger press på å senke utslippsgrensene, avkarboniseringslobbyister vil bytte industri og transport helt over til elektrisitet, og klimabeskyttere får mer og mer innflytelse på politikk i Europa og Asia. På årets International Vienna Motor Symposium fikk Fritz Indra, Wiens storseignør for motorutvikling, luftet sitt sinne over utviklingen og anklaget Audi-sjef Rupert Stadler foran det forsamlede publikum for å gjøre stor skade på bilindustrien ved å forplikte seg til elektromobilitet. "Ingen ønsker å studere motorteknologi ved tekniske universiteter lenger," sier Indra, "unge mennesker tror ikke lenger at forbrenningsmotoren fortsatt har en fremtid." Heldigvis kan ikke Bernhard Geringer bekrefte denne frykten for sitt Wien-institutt, tvert imot: "Motorteknologi er fortsatt veldig populær blant studentene våre, vi kommer ikke til å gå tom for unge talenter snart."

DRØMMEBIL GOLF GTI

Da han vokste opp på en gård i Niederösterreich, ble Geringers fascinasjon for mekanikk og maskiner først vekket av traktorer og landbruksutstyr. Som tenåring gikk han på HTL for landbruksmaskinteknologi i Wieselburg, og i løpet av ferien fikk han sin første erfaring som mekaniker på sin 50 cc Puch-moped. I 1976 fikk den da 18-åringen førerkortet og foreldrene ga ham sin første bil, en brukt Opel Rekord med en 90 hk 2,0-liters firesylindret bensinmotor. "Den gang var det fortsatt vanlig praksis å reparere eksosrør, installere ekstra frontlykter, justere forgasseren eller bytte dekk selv," sier Geringer. I 1978 fikk han kjøre sin første drømmebil da han overtalte faren til å kjøpe en Golf GTI som familiebil da han gikk ut av videregående. "GTI hadde det mekaniske Bosch K-Jetronic-innsprøytningssystemet om bord og var veldig sporty å kjøre takket være den lave vekten," sier Geringer. Etter to år, nå maskiningeniørstudent i Wien, kjøpte han en nyere modell av GTI med femtrinns girkasse og beholdt den til 1985, da han fullførte doktorgraden ved TU. Hans neste bil var en Opel Kadett GSI med en 2,0 liters motor og 115 hk - "en veldig god naturlig aspirert motor med høyt dreiemoment med injeksjon".

Geringer ble værende som assistent ved Institute for Vehicle Drives til 1988, da han ble ansatt av Mercedes-Benz i Stuttgart-Untertürkheim som motorutvikler. Som Daimler-ansatt kjørte han en Mercedes 300 E med sekssylindret bensinmotor. Den 3,0-liters 12-ventilsmotoren med innsugningsmanifoldinnsprøytning ga 180 hk og var så driftssikker at den ble bygget nesten uendret fra 1984 til 1995. I utviklingslaboratoriet eksperimenterte Geringer imidlertid med eksotiske konsepter som 5-ventilsmotorer, som ble bygget som 4-, 10-enheter for test- og 8-serier, men fant aldri veien inn i serien. produksjon. Daimler eksperimenterte også med den variable elektrohydrauliske ventilkontrollen, som nå brukes i Fiats Multiair-motor og også skal i serieproduksjon hos Jaguar. Den unge ingeniøren Geringer skrev sin doktoravhandling om dette emnet. I 1992 flyttet Bernhard Geringer tilbake til Østerrike av familieårsaker og tok med seg sin nåværende drømmebil: en VW Golf VR6 med en 174 hk 3,0-liters sekssylindret bensinmotor. Den innovative enheten var en blanding av rekke- og V-motor med en sylindervinkel på bare 15 grader slik at den passet inn i kompaktbilens trange installasjonsrom.

FRA 6 TIL 12 SYLINDRE

Geringer ble ansatt av Steyr Daimler Puch som kjøretøyutvikler og ble der til 2002 etter overtakelsen av Magna. På fritiden fortsatte han å hengi lidenskapen for biler og tok ganske emosjonelle kjøpsbeslutninger. Han skaffet seg blant annet en BMW 750i med 300 hk 12-sylindret motor, som imidlertid snart viste seg å være en tungvint gasssluker. "Tilsynelatende hadde speedometeret blitt tilbakestilt og bilen var under mye mer stress enn jeg trodde," sa Geringer. Etter noen måneder avsluttet han sitt 12-sylindrede eventyr og kjøpte en fornuftig ny bil. Han forble lojal mot Audi A6 Diesel til 1998, da han kjøpte en Toyota Picnic Van til familien på fire. I tillegg måtte en artig bil til, valget falt på en brukt Porsche 911 cabriolet fra 1986 med 260 hk, som Geringer brukte som sommerbil i noen år og så solgte igjen. "Hvis jeg hadde forutsett den enorme verdiøkningen som ville følge, ville jeg sannsynligvis ha beholdt den," sier han litt vemodig.

"Det er veldig spennende hva som skjer innen motorutvikling akkurat nå!"BERNHARD GERINGER

I 2002 mottok Geringer endelig et professorat ved TU Wien og overtok ledelsen av Institute for Vehicle Drives & Automotive Technology fra sin forgjenger, Hans Peter Lenz. Siden han begynte å jobbe har han ikke kunnet klage på manglende variasjon i flåten. Han har for lengst mistet oversikten over det store antallet testbiler. Han har for tiden registrert en Audi A6 firehjulsdrift med sekssylindret Euro 6 dieselmotor med SCR-katalysator og en Audi A3 e-tron med plug-in hybriddrift. Det mest avanserte og eksotiske kjøretøyet ved instituttet er for tiden en elektrisk drevet Toyota Mirai, som genererer sin elektrisitet fra hydrogen ved hjelp av en ombord brenselcelle. For Bernhard Geringer er det et urealistisk scenario at forbrenningsmotoren snart kan erstattes av ren elektrisk drift. Motoreksperten er overbevist: "Ved hjelp av innovative teknologier som elektrifisering, vil forbrenningsmotoren forbli hovedformen for drift på mellomlang sikt og er derfor langt fra fortiden."