Brikkrisen er ikke en kortsiktig krise
I den første lockdownen ble han fanget på et seilskute, nå har han skrevet en bok om det. Men fremfor alt, Univ. Prof. Dr. Sebastian Kummer, leder av Institutt for transportøkonomi og logistikk ved WU Wien, en logistikkekspert. Hvordan vurderer han brikkemangelen i bilindustrien?

Brikkrisen er ikke en kortsiktig krise
Bilindustrien: Bilindustrien lider av leveringsflaskehalser. Hvordan kunne det komme til dette?
Sebastian Kummer:Denne krisen har flere årsaker. For det første er det en generell brikkemangel fordi det har blitt investert for lite de siste årene til å holde tritt med den økende etterspørselen på grunn av raskt fremadstormende digitalisering. Dette ble forsterket av Covid-19: På den ene siden var det produksjons- og leveringssvikt, og på den andre siden ble elektroniske produkter etterspurt under krisen. Et annet problem er at vi har satset for mye på brikkeproduksjon i Asia. Vi må styrke produksjonen av mikrobrikker i Europa. Infineons investeringer i Villach er et av de prisverdige unntakene.
Men hvorfor lider bilindustrien mer enn andre bransjer?
På den ene siden skyldes dette at bilprodusentene har tatt for lite hensyn til innkjøp av mikrobrikker. Noen av disse ble kjøpt indirekte gjennom mellommenn. Den største feilen ligger imidlertid i å feilvurdere virkningen av Covid-19-krisen. Bilindustrien har antatt en kraftig nedgang i etterspørselen og har kansellert bestillinger på databrikker. Brikkeprodusentene har omorganisert seg tilsvarende og gjort disse kapasitetene tilgjengelige for elektronikkindustrien. I tillegg undervurderte mange bilprodusenter konsekvensene av det sterke skiftet i etterspørselen mot elektriske kjøretøy. Disse krever betydelig mer chips. Blandingen av begge faktorene har nå vært dråpen.
Hvor lenge tror du denne situasjonen vil vare? Mange eksperter hadde allerede spådd avslapning for denne sommeren...
Jeg hadde allerede påpekt i intervjuer i begynnelsen av året at chipkrisen ikke er en kortsiktig krise, men en mellomlang til langsiktig krise. Opprettelsen av nye brikkefabrikker krever svært høye investeringsbeløp og en ledetid på minst tre, mer sannsynlig fem år. Siden chipfabrikkene produserer 365 dager / 24 timer, kan ikke kortsiktige økninger i produksjonsvolumer oppnås. I tillegg har noen konsulenter faktisk kommet med helt falske utsagn. Da jeg spurte om at europeisk politikk burde fremme mikrobrikkeproduksjon i Europa mer, svarte IHS Economic Institute at de anser dette som helt unødvendig. Til i dag kan jeg ikke se noen reell endring i tenkningen.
Hva er lærdommen fra elendigheten? Er just-in-time logistikk en saga blott og bør varelager bygges opp?
Selvfølgelig har just-in-time-logistikk blitt overdrevet noen steder, men brikkeproblemet er ikke et just-in-time-problem, men et problem med feilberegninger i bransjen. Hvis det hadde vært en måned mer beholdning, ville det ha gjort liten forskjell for den totale situasjonen. Likevel må vi revurdere lagernivåer og også sikre at vi har bedre kontroll over forsyningskjedene gjennom regional eller i det minste europeisk leveranse.
En fordel med chip-elendigheten: Kontraproduktive ting som overproduksjon og rabattkamper har blitt satt en stopper for, slik at mer kan tjenes per bil igjen. Har du lært av situasjonen?
Faktisk er det mange selskaper som lærer at du kan tjene mer penger ved å oppføre deg annerledes. Containerfrakt er for tiden mer lønnsomt enn de digitale gigantene. Selv om, som vi alle vet, håpet dør sist, tror jeg at selskaper lærer av denne krisen og at det er bedre å drive bærekraftig med rimelige priser enn å ta markedsandeler for enhver pris.
Under den første nedstengningen var du fanget alene på et seilskip i Middelhavet i flere uker og har nå skrevet en bok om det. Hva var den største lærdommen fra dette ufrivillige selveksperimentet?
Min krisehåndteringsstrategi – med tålmodighet og humor – har blitt enestående bekreftet. Heldigvis er jeg også en stor tro på skolen for klar tenkning. Alene på sjøen må man analysere ting nøkternt, og knapt noen i verden var så trygge for Covid-19-virus som de var etter 67 dager alene på havet eller gjemt i bukter uten å gå i land. Det absurde i innreiseforbudene mot meg kan også forstås med en god allmennutdanning, f.eks. B. å ta hensyn til eksistensialismen til Camus eller det absurde teater, kan tolereres bedre. Det er selvsagt alltid viktig for ledelsen – men spesielt i krisetider – å ikke la seg smitte av den generelle panikken, men heller nøkternt analysere effektene av pandemien på virksomheten. Det er svært viktig å tenke i scenarier og opprettholde handlingsmuligheter. «Sikkerhet først» gjelder skipsfart, og jeg mener at dette også bør gjelde bedrifter i krise.
Siste spørsmål: Hva slags bil kjører du privat?
Jeg har ikke hatt bil på syv år, men på forespørsel fra min kone kjøpte jeg en brukt VW Passat 1,6 liter Blue Motion i mars, og jeg er virkelig imponert over det lave dieselforbruket. Jeg er også fast overbevist om at den er minst like bærekraftig som moderne elbiler.
Boktips:
Jens Brambusch og Sebastian Kummer: Med sorg uten bekymringer. Når Corona kommer, drar mannskapet. Alle grenser er stengt. Odysseen begynner. Uavhengig publisert.