«Innsatsen blir større og større»

«Innsatsen blir større og større»

Motorvognindustri: Gratulerer med din nye stilling i det føderale lauget. Hva er de største byggeplassene i ditt område?

Manfred Kubik:Bortsett fra temaet som for tiden overskygger alt, det berømte C-ordet, er mangelen på dyktige arbeidere absolutt et stort problem. Nå kan du som kjent kyniker si at det løser seg selv fordi noen få mennesker vil stenge uansett. Som Toyota Frey nylig. Noen flinke mennesker ble plutselig frie, selv om noen av dem var knyttet til et merke.

Så du forventer ytterligere bedriftsnedleggelser eller til og med konkurser?

Dette er kaffebrygging, men det er å frykte. Det handler også om førtidspensjonering. At den ene eller den andre vil si: «Jeg vil ikke gjøre det mot meg selv lenger» og vil stenge nå i stedet for om to år. Men noen vil også bli tvunget til å stenge. Dette vil ikke være så ille i reparasjonssektoren, jeg tror det vil påvirke mindre forhandlere mer. De har knapt tjent noe så langt fordi marginene på nybilsalget er ekstremt lave. Og nå er det Covid og det krympende nye bilmarkedet. Bilhandelen har derfor et dobbeltproblem. 

I teorien påvirker dette også verkstedene, ikke sant?

Så teorien: Hvis det selges færre biler i dag, vil færre være på verkstedene om tre år – jeg ser det ikke slik. Vi har ikke et etterspørselsmarked, vi har et erstatningsmarked. Hvis du ikke kjøper ny bil, kjører du bare bruktbil. Eller den gamle bilen hans, så kommer han tilbake til verkstedet. Selvfølgelig blir det en viss pause. Hvis det er en husholdning der en person er på korttidsarbeid og den andre ikke lenger har jobb i det hele tatt, kan det hende at bilen er den første som går. Bilen er ikke lenger en så hellig ku som den en gang var for 20 år siden i Østerrike. 

Tilbake til kompetansemangelen...

Ja, det er definitivt mangel på avkom. Du må hente foreldre og besteforeldre her. De må påvirke barna sine i den retningen de ønsker å lære et håndverk. Statusen til håndverkeren må heves. Vi har revidert mastereksamenen – den vurderes nå – og jeg må si at den egentlig er veldig kompleks i disse dager, med ulike moduler og økende krav. Folk oppfordres til å inneha mestertittelen fordi det styrker håndverkets status. Kanskje er den nåværende krisen til og med en viss fordel for fagene, for mange innser at de tross alt trenger håndverkere. Og den kan også være åpen. 

Kjøreassistentsystemer har en varig negativ innvirkning på virksomheten. Hvordan takler du det?

Så jeg er ikke så sikker på det. Jeg kan bare snakke for hovedstadsområdet. Det var slik: Da Parktronic-systemene kom på markedet, var jeg redd for at det ville være dårlig for oss fordi vi ikke skulle trenge mange støtfangere lenger. Men da viste det seg at den økte sikkerheten tilsynelatende ble omgjort til risikovillighet. Men selvfølgelig vil de ulike moderne systemene med varslingssystemer for filskifte bidra til å unngå ulykker. Vi har imidlertid knapt noen av dem i byen. Det er ikke så mye at jeg er redd for at virksomheten skal gå ned, men heller at jeg skjønner at det er en utfordring. At vi som håndverkere må reparere disse systemene og bringe dem til live igjen etter at vi tidligere har utvidet dem. Som selvstendig verksted må du også beherske alle systemer – det vil være en kjempeutfordring, men det gjør også virksomheten interessant. 

Vil klassiske skrutrekkere ikke lenger eksistere i fremtiden fordi digitalisering krever annen kompetanse?

Jeg tror både og. Vi trenger fortsatt personen hvis arbeid, for å si det rett ut, avsluttes når støtfangeren fjernes. Men vi trenger selvfølgelig også elektronisk og teknisk forståelse. For i det øyeblikket vi fjerner et sidespeil og deretter slår på tenningen, har bilen allerede innstilt en feil. Du må da vise bilen at den automatisk lukker speilene når du låser den. Et stort tema er frontruter, og den dag i dag forstår jeg fortsatt ikke hvorfor det ble en frihandel. Det er galskap! Det er mange sensorer for autonom kjøring i frontruten. Hvis det brukes feil, kan det være farlig. Dette trenger vi inngående kunnskap om, ellers kan det skje ulykker. Dette er et stort problem vi har som karosseribyggere. Vi må også formidle til verkstedene hvor viktig dette er. 

Er det fortsatt underskudd her?

Det må alltid kalibreres, men jeg er redd det ikke alltid er tilfelle i praksis. Etter mottoet: Hvis ingenting vises på dashbordet, så er det greit. Det er imidlertid ikke så lett heller. Hos noen merker, som Volvo, må du kjøre i to timer til kalibreringen er fullført. Hvem gjør dette og hvordan tar du betalt for det? Innsatsen blir større og større. 

Vil det være fornuftig å tenke nytt – vekk fra at alle gjør alt og mot flere samarbeid mellom ulike spesialister? Eller til og med at dette utstyret er kjøpt og leid ut av lauget?

Jeg har lenge tenkt på et leiesystem som dette for kalibreringsutstyr. Men noen må være kjent med det og du trenger flate flater, det kan ikke være noen jernbjelker i hallen og så videre. Så jeg er redd for at det vil mislykkes på grunn av kompleksiteten til systemene. Teoretisk sett ville det vært nok om vi hadde et verksted hvor vi hadde disse enhetene og også noen som visste hva de gjorde. Og så kan du gå dit for å kalibrere. Det eneste problemet er: Det kan være mulig i Wien, men hvordan gjør man det for eksempel i Niederösterreich? Hvis noen må kjøre fra Gmünd eller Bruck til St. Pölten, tar det en time eller en og en halv time. Men jeg tror også i bunn og grunn at i fremtiden vil ikke alle klare alt, og heller ikke måtte klare alt. Du må bare vite hvem du skal henvende deg til. Det er ofte bedre å bruke en kollega. Men også der snakker wienerne lett; i den lengste dalen i Tyrol ser verden annerledes ut.