Beskyttelse av ansatte: sikkerhet for dine ansatte

Beskyttelse av ansatte: sikkerhet for dine ansatte

Hverdagen på verkstedet er hektisk, måltidene er ekstremt trange og hvis det bestilles feil reservedeler eller de ikke blir levert i tide, så skjer det verste: Stille. Klokken tikker, den ikke-fakturerbare arbeidstiden koster penger. I en slik ubehagelig situasjon kan det raskt skje utslett, kortslutningsreaksjoner eller blackouts. Zack – og akkurat nå skjer det en dum arbeidsulykke. Men når er arbeidsgiver ansvarlig? "Bare hvis han forårsaket arbeidsulykken med vilje eller grovt uaktsomt," forklarer arbeidsadvokat Tino Enzi fra HSP Rechtsanwälte. Ved å betale ulykkesforsikringsavgift for sine ansatte har arbeidsgiver kjøpt seg ut av ansvar. Fagbegrepet kalles lovlig sesjon: Arbeidstakerens krav overføres til trygdeleverandøren. 

Med mindre det foreligger forsett eller grov uaktsomhet fra arbeidsgivers side. Forsikringen får da pengene tilbake fra selskapet – selv om den ansatte er delvis skyld. 

I et slikt tilfelle vil det være praktisk om arbeidsgiver kan bevise at den har overholdt alle arbeidervernregler. Nøkkelspørsmålet er derfor: Hvordan sikrer man at alle krav er oppfylt dersom det verste kommer til verste? Eller enda bedre: Hvordan forebygger du ulykker generelt? 

Løsningen ligger i de klassiske W-spørsmålene:Hvem, hva, når, hvordan. Den femte W, detHvorforer enkelt: å oppfylle din omsorgsplikt som en god arbeidsgiver. Og for å unngå trøbbel. 

Arbeidsgivere bør ta hensyn til dette

Arbeidsrettsekspert Tino Enzi avklarte raskt «hvem»: Arbeidsgiver må instruere sine ansatte eller sørge for at instruksen blir gitt. Han kan delegere dette til interne ansatte, som sikkerhetsoffiserer. Eller han leier inn eksterne parter, som trenere eller produsenten av en ny maskin, for å utføre sikkerhetsinstruksjonene. Nettbasert opplæring med passende moduler er også en god måte. Du har fordelen av at opplæringsbevisene er lagret i systemet og enkelt kan tilordnes individuelle medarbeiderfiler. For hvert kurs, hver trening, hver instruksjon må også dokumenteres. Ved gruppetrening regnes den undertegnede fremmøtelisten som dokumentasjon. 

Hva ansatte bør læres opp i 

Det er vanskeligere å svare på "hva"-spørsmålet. Det gjøres et grunnleggende skille mellom informasjon og instruksjon ( § 12 eller § 14 Arbeidstakerbeskyttelsesloven ASchG ). Informasjon gir generell kunnskap om ulykkesforebygging og kan også gis av sikkerhetseksperter eller bedriftsutvalget. Forskjellen til instruksjon: Det refererer til den spesifikke arbeidsplassen og ansvarsområdet til hver enkelt ansatt. Her har arbeidsgiveren eller dennes ledere ansvaret. Likevel skal tillitsvalgte/bedriftsutvalg, vernespesialister og bedriftsleger involveres i planleggingen. «Alle ansatte må gjøres kjent med regelverket som gjelder for deres arbeidsområde», sier Enzi. Han understreker at dette ikke er så enkelt som det høres ut med et eksempel: Det gjelder andre sikkerhetstiltak for arbeidere på verksted eller lager enn for ansatte på kontorer. Hva om de kontoransatte også jevnlig må gjøre arbeid på verkstedet fordi de samler inn eller distribuerer bestillinger? – Da må arbeidsgiver lære dem opp hvilke stier de har lov til å bruke, hvilke trygge avstander de må holde til maskinene og kanskje verneklær i malerverksteder. Alt dette må tenkes gjennom og oppdateres regelmessig. Generelt er instruksjonene for produksjonsanlegg mer komplekse. 

Tidspunkt for sikkerhetsinstrukser

«Når» krever planlegging. "Instruksjoner gis når du starter en jobb for første gang og når noe endres. For eksempel når en ny maskin settes i drift, nye arbeidsmateriell introduseres eller prosedyrer endres. Eller når en ansatts ansvarsområde endres." Enzis råd er å bruke ulykker, nestenulykker og ansatteomsetning knyttet til sikkerhetshensyn som en mulighet for en revisjon: De avslører alle feil i overføringen. Regelmessige oppfriskning er også obligatorisk. Enzi ønsker ikke å gi noen anbefalinger for intervallet deres. "Det avhenger av selskapet. En gang i året er kanskje ikke nok." 

Kunsten å trene ansatte

"Hvordan" mangler fortsatt: "Den ansatte må forstå hva du vil formidle til dem." For ansatte som snakker et fremmedspråk betyr dette med tolk eller i det minste med skriftlige dokumenter på alle språk som er representert i bedriften. Fordi det også skal dokumenteres at den ansatte har forstått innholdet, skal disse dokumentene være signert av den ansatte på morsmålet og vedlagt personalmappen. Dette taler også for nettbasert opplæring: De finnes i mange oversettelser, de følger trenden mot gamification med lekende didaktikk som passer for læringstyper og avsluttes ofte med en liten test for å sikre at innholdet er forstått.  

Overtredelser bør også straffes

Siste: Hvem kontrollerer dette? Arbeidstilsynet. Den setter stor pris på komplett dokumentasjon. Dokumentasjon av ulykker og nestenulykker er også obligatorisk. Det arbeidsinspektørene fortsatt undersøker: utplassering av lover som krever utplassering, førstehjelpsutstyr, oppnevning av verneombud for hver tiende ansatte, brannvern og arbeidsplassvurdering (romhøyde, areal, lys, luft). Arbeidsgiver er ikke skånet for sistnevnte, selv om han kun ansetter en enkelt arbeidstaker. Dette handler om arbeidsrelatert, fysisk og psykisk stress. For vordende eller ammende mødre gjelder forresten spesielle regler. 

Å ta arbeidsinspektørenes jobb på alvor er også verdt i pengemessige termer. Avhengig av alvorlighetsgraden kan det å rapportere brudd på ASchG for første gang koste mellom 166 og 8 324 euro, eller dobbelt så mye ved gjentatte brudd. Og det kan fort bli veldig dyrt for arbeidsgivere og deres bedrifter. 

Det viktigste opplæringsinnholdet for ansatte er...

Grunnleggende emner:

Generell beskyttelse av ansatte: f.eks. avklaring av vilkår, plikter for arbeidsgivere og arbeidstakere, forebygging, verneombud, stoppprinsipp, brannvern, førstehjelp, orden og renhold

Merkeforskrift: f.eks. farer og farekilder, advarsels-, forbuds-, påbuds-, informasjons- og redningsskilt

Høst og høst: f.eks. fall på nivå/fra stigen, korrekt håndtering av stiger, årsaker til fall, sklir og snubler, beskyttelsestiltak

Skjerm arbeidsstasjon: f.eks. skjermforskrifter, ergonomi og konsekvenser av feil arbeidsstilling, oppsett av arbeidsplassen og dens omgivelser, synsundersøkelser og databriller, kompenserende øvelser

Mekaniske farer: f.eks. farer og farekilder, typer og hyppighet av skader, CE-merking, vernetiltak, sikker håndtering av arbeidsutstyr

Brannvern: f.eks. brannvernforskrifter, brannårsaker, brannvern, deteksjons- og slokkesystemer, rømningsveier og nødutganger, adferd ved brann

Spesielle emner:

Elektriske farer: f.eks. farekilder og beskyttelsestiltak, feilbeskyttelsestiltak, arbeid i spenningsløs tilstand/arbeid under spenning, kontroll og kontroll av elektriske anlegg, førstehjelp

Farlige arbeidsmaterialer: f.eks. GHS/CLP merking, lagring og håndtering av farlige stoffer, grenseverdier, inntak og effekter, beskyttelse av sårbare grupper

Støy og vibrasjoner: f.eks. helse- og sikkerhetsrisiko, grenseverdier og overvåking, støyreduserende tiltak, hørselsvern (typer og varighet av slitasje), tiltak mot vibrasjoner

Termiske farer: f.eks. varme og kalde medier (påvirkningsfaktorer, grader av brannskader/frostskader, beskyttelsestiltak), førstehjelp, klimatiske farer

Løfting og bæring: f.eks. typer fysisk feillast, manuell lasthåndtering, grenseverdier, tiltak, kompenserende øvelser 

Strålebeskyttelse: f.eks. Røntgensystemer og stråling, elektromagnetiske bølger, helserisiko, strålevern, 3-A regel

Eksplosjonsbeskyttelse: Antennelsestemperatur, flammepunkt, eksplosjonsgrense, enheter og beskyttelsessystemer, EX-soner, førstehjelp

Industribiler: f.eks. farer og årsaker til ulykker forårsaket av gaffeltrucker eller palletrucker, håndtering av batterier, ladestasjoner, sikkerhetsinnretninger, førstehjelp

Psykologisk stress: f.eks. arbeidsforhold, stress og stressfaktorer, eustress og distress, utbrenthetsprogresjon og tegn, arbeidsatmosfære

Slik er arbeidssikkerhet i din bedrift

I 1995 beviste den amerikanske DuPont-ansatte Berlin Bradley en sammenheng mellom modenheten til en bedriftskultur og antall arbeidsulykker som skjer. Hvilket modenhetsnivå når din bedrift?

•          Forfallsnivå 1:Arbeidsulykker skjer, det er uunngåelig. Ledelsen føler seg ikke ansvarlig og setter ellers liten verdi på arbeidssikkerhet. Det er neppe overraskende at ulykker og nestenulykker øker.

•          Forfallsnivå 2:Arbeidsulykker anses fortsatt som uunngåelige, men du ønsker ikke å bli tatt. Derfor etablerer ledelsen regler for å holde antallet så lavt som mulig. Brudd resulterer i advarsler og straffer.  

•          Forfallsnivå 3:Arbeidsulykker kan faktisk forhindres fullstendig fordi de ansatte står bak dem («Jeg vil ikke bli skadet»). De legger mye arbeid i dette. Haken: Suksess avhenger av individuell forpliktelse. Dette kan være flott i en avdeling, men ikke i den neste. 

•          Forfallsnivå 4:Ledelsen selv er forpliktet til et mål om null ulykker ("Vi vil ikke at noen skal bli skadet"). Arbeidssikkerhet er et tilsvarende bedriftsmål til kvalitet eller produktivitet. Alle ledere er konstant oppmerksomme på mulige farekilder som et ekstra lydspor.